Finn en butikk
Ski/Snowboard

Stryn-fenomenet

Two people ski down a snowy slope, a person in a blue plaid shirt is in the foreground, and a person in a black shirt is in the background.  Both skiers are holding poles.  The sky is blue.

Text: Eivind Eidslott

Photos: Chris Holter


Published: Feb 17, 2026

MagazineTravelHistoryCulture

Når vinteren går mot slutten, inviterer Stryn Sommerski i Norge deg til den største festen.

«STRYN ER ET AV DE SISTE FRISTEDENE I NORGE.»
Sitatet kommer fra Henning Reinton. Han er redaktør i det norske skimagasinet Fri Flyt og vet hva han snakker om. Han har vært på Stryn så mange ganger at han ikke helt klarer å telle. Og som de fleste andre som besøker dette stedet, er han merket for livet.
Stryn vekker noe i oss.
Stryn skaper en naturlig entusiasme.
En slags sommerlig eufori.

HVIS VI SKULLE SKRIVE en faktabasert oversikt over Stryn Sommerski, ville den kanskje inneholde denne informasjonen: Dette er et lite sommerskianlegg som ligger på Strynefjellet i Norge, 45 km øst for den lille bygda Stryn. Skiheisen går rett til værs, like ved veien «Gamle Strynefjellsvegen» – en populær turistattraksjon i seg selv. Veien åpner vanligvis i mai og stenger allerede i oktober. Skianlegget åpner som regel når denne veien åpner for sesongen – og holder åpent til snøen har smeltet så mye at det ikke lenger er trygt å stå på ski eller snowboard der oppe.

Planleggingen av sommerskisenteret startet tidlig på 70-tallet – og den første heisen åpnet allerede i 1972.
Stolheisen kom i 1986.

A person wearing a backpack and skiing down a snowy mountainside. The person is wearing a blue and black plaid shirt and blue shorts. The skis are red. In the background, there is a winding road through a snowy mountain valley.  A blue lake is visible in the distance.

JEG KOM TIL Stryn Sommerski for første gang som 16 år gammel telemarkkjører tidlig sommeren 1993. Jeg kan fortsatt huske den blandede lukten av svidde bensinmotorer, varm asfalt, grillsmoke, solkrem og svette skistøvler idet jeg steg ut av bilen på parkeringsplassen – 1080 meter over hverdagen vår.
Vi hadde kjørt tidlig om morgenen fra byen Ålesund på vestkysten, tatt fergen mellom Linge og Eidsdal, passert den verdenskjente Geirangerfjorden og kjørt under mektige snørygger på vei opp til sommerskisenteret – alt mens Pearl Jams debutalbum "Ten" dundret ut av høyttalerne, uten særlig bass.

Jeg hadde Dynastar Ultra Bultra-ski med fluoriserende rosa såle, svarte Asolo Morgedal skinnstøvler og Norrønas legendariske Trollveggen Gore-Tex-bukse i lilla – kjøpt etter at jeg hadde spart avisenbud-lønna mi i tre måneder.
Den morgenen gikk vi bort til billettluken og hadde hele livet foran oss.

Stryn Sommerski-senter ga oss en sterk følelse av at livet kom til å bli virkelig magisk.

A skier wearing a red Norrøna jacket does a backflip off a snow jump. The skier is wearing Norrøna ski gear. In the background, a ski lift is visible. There are a few people standing around the ski lift. There are some ski poles in the foreground.

VI SOM VAR UNGE i 1993 har kanskje blitt gamle nå. Men Stryn Sommerski er som en kilde til evig ungdom, som en eliksir, som en energibombe. Du kan komme hit en lørdag i mai, eller en søndag i juni, og glemme 30 år av livet ditt. Du glemmer alle tendenser til grått hår. Du glemmer de små rynkene. Du glemmer livets nedturer.

Sittende i stolheisen – med skituppene dinglende over Tystigbreen og sola som brøler rett i ansiktet – husker du bare høydepunktene.
Hvis du hadde et lite drag av pessimisme i livet, blir det snart blåst bort av et kraftig vindkast med optimisme.
Hvis du hadde noen bekymringer, forsvinner de alle i den første sommersvinget på ski.
Hvis du hadde noen mørke tanker i det hele tatt, tar det skarpe lyset på Stryn Sommerski seg av dem alle.
Dette står ikke i noen brosjyrer.
Dette finnes ikke i noen offisielle papirer.
Dette er ikke bekreftet av psykologer.
Men det er helt sant.

HVERT ÅR, arrangerer det norske skimagasinet Fri Flyt Stryn-festivalen for å feire denne livsbejaende destinasjonen – og for å hylle mennesker i alle aldre som elsker å reise hit. Skikjørere, terrengsyklister, snowboardere, klatrere og padlere samles på den lille Folven camping – som ligger i dalen like nedenfor sommerskisenteret – for flere dager med heftige aktiviteter, kurs, foredrag, konserter og fest.
«Stryn-festivalen er som et lite avbrekk fra virkeligheten», sier Fien van Zwieten, den unge Norrøna-ambassadøren som er kjent for å gi full gass på ski og sette store backflips i høyfjellet.
«Du går inn portene på Folven camping og møter en vegg av latter, ski- og klatrebumser og alt imellom.» Folk går barbeint og slapper av i gresset. Vi deler mat og øl, møter gamle og nye venner, dusjer i iskaldt vann.»
Fien forklarer at disse årlige festivaldagene hovedsakelig består av svett sommerski på Stryn Sommerski – med høyttalerne som dundrer ut gamle rockelåter på fullt volum.
«Folk er solbrente og superfornøyde med det», ler Fien.
«Vi kjører perfekt slush med nydelige sidehits. Vi kjører banked slalom. Og vi svinger ofte innom parken på vei ned til heisen igjen. «Enten du kommer for å stå på ski, sykle, klatre, skate eller bare å være, er Stryn-festivalen, Folven Camping og Stryn Sommerski opplevelser du bør få med deg!»

«VINTEREN ER BEST OM SOMMEREN» har lenge vært et slagord for Stryn Sommerski. Det er så godt sagt at opphavspersonen burde få en medalje fra Stryn kommune, et diplom fra et poetisk selskap og et trofé fra den norske reiselivsnæringen.

Her kan du stå på ski og snowboard uten ubehaget av kulde og sterk vind. Her slipper du å fryse. Her kan du cruise rundt i sommertemperaturer – kanskje bare iført shorts og en flanellskjorte – og nyte at favorittaktiviteten din er mer behagelig enn noen gang.

Her kan du stå på ski i to timer, spise lunsj på skisenterets solrike terrasse i tre timer, fortsette med terrengsykling senere på dagen, kanskje møte noen venner, buldre på en svær stein, rusle rundt på campingplassen og treffe et bredt spekter av personligheter, sette deg i en solstol og diskutere gresk filosofi eller prisen på en halvliter øl, legge middagsingrediensene utover på en stor grill og planlegge hvilken linje du vil kjøre på ski neste dag.
Det blir egentlig aldri mørkt.
For det er juni i Norge – og sola står opp rundt 04:00 og går ned rundt 23:00.
Dagen er så lang at du rekker å leve et helt liv.

A mountain biker rides downhill on a dirt path through a field of wildflowers with a lake and snow-capped mountains in the background.

HENNING REINTON I FRI FLYT har mange slike Stryn-aktige opplevelser på samvittigheten. «Du kan laste Toyota Camryen din full av klatretau, endurosykler og SUP-brett», sier han.
«Alt funker.» Men for meg er kjerneopplevelsen i Stryn å gå all in i en bobleaktig verden der du bare fokuserer på å kjøre ski fra stolheisen, bor i telt på Folven og spiser det som måtte være igjen av dagligvarene på butikken i bygda.»
Når vi ber Henning om gode skitips, svarer han:
«I moderne tid er kanskje den beste skikjøringen langs traktorveien under stolheisen. Hvis du går fra toppen, trekkes mange mot linja «Lange baksida» eller noe bratt og røft. Men mitt tips er linja «SS Norway». Den er bred, den er imponerende og «sustained», som en skjeggete svenske på parkeringsplassen ville sagt det.»

A skier wearing Norrøna clothing is performing a trick on a snowy slope. The skier is in mid-air with their skis pointed toward the water.
Henning har også noen praktiske tips:
«Tips nummer én: Hvis du kommer sørfra i Norge, kjør over Valdresflya for å få flere fjell gjennom frontruta. Tips nummer to: Ta med varmere klær enn du tror du trenger. Det kan bli litt kaldt på Folven camping når trekken fra breen kommer om kvelden.»


HENNING HUSKER MANGE av turene sine til Stryn, men to turer skiller seg ut:
«Den aller første, da Lars Hallingstad og jeg tok bussen Geilo–Gol–Sogndal–Stryn og bodde hos dagens heiseier Idar Aaboen. En dag sov jeg lenger enn Idar og Lars, og fikk låne Idars Fiat Ritmo Abarth opp til Strynefjellet. Jeg har vel aldri fått en strengere beskjed om å ta det rolig i hårnålssvingene. Jeg skjønte fort hvorfor! Så, mange år senere, ble jeg invitert opp til Stryn Sommerski før heisen og veien åpnet for sesongen – for å lage en magasinreportasje om forberedelsene. Vi skulle egentlig få skyss av Idar, men han vil alltid jobbe, så han ringte da jeg var på vei og sa at han hadde satt igjen en snøscooter på Grotli til meg og fotograf Anki Grøte. Det var bare oss, alene på den snøscooteren, kjørende over Heillstuguvatnet en sein kveld i april. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme.»