Flytende fjell angriper Alpene

For rundt to tiår siden, da jeg først begynte å reise til Alpene for å drive med terrengsykling, var stiene urørte – og det samme var mottakelsen fra fotturistene. De spektakulære utsiktene og den enkle adkomsten til høyfjellet var en enorm trekkplaster, men skistedene hadde fortsatt rykte på seg for å være luksuriøse, men konservative (og ærlig talt ganske kjedelige). Likevel var det verdt å dra tilbake hvert år – vi fant drømmende singletrack, endeløse utforkjøringer og autentiske fjellandsbyer. For en som kommer fra et land der det høyeste fjellet så vidt når 2000 meter, var det en helt vanvittig opplevelse å være omgitt av disse fjellene.

Alpene strekker seg 12 000 kilometer fra Frankrike i vest til Slovenia i øst. Åtte land deler på Alpene. Merkelig nok er mikrostaten Monaco ett av dem, selv om fyrstedømmet knapt har noen fjelltopper innenfor sine grenser. I Sveits derimot består rundt 65 prosent av landets 41 285 kvadratkilometer av fjell.

Anbefalt løype:
Col des Posettes til Aiguillette des Posettes og ned til Le Tour. Fantastisk utsikt, god flyt og morsom sykling!

Reise:
Genève er den nærmeste flyplassen. Derfra tar det omtrent 1,5 time med leiebil og 2 timer med buss/shuttle. Hvis du vil ta en roadtrip og besøke flere steder i ulike land, anbefaler jeg å leie bil.

Chamonix representerer Alpene i sin reneste form. De mest imponerende fjellene omgir alpinismens hovedstad i Alpene; taggete 4000-meters topper, isbreer,
seracer og selvfølgelig Mont Blanc – det høyeste fjellet i Alpene med sin 4810 meter høye topp. Chamonix er et vilt og unikt sted.

Ærlig talt, fjellene rundt Chamonix er nesten for bratte for terrengsykling. Når du går rundt nede i dalen og ser opp, føles fjellene som høye vegger.

Le Tour ligger ved den østlige enden av Chamonix-dalen. Her finner du relativt slake og vennlige fjell, men utsikten mot Mont Blanc-massivet er spektakulær. Fra Le Tour kan du klatre opp fra dalbunnen i retning Vallorcine, helt ved den sveitsiske grensen. En raskere og enklere måte er å ta Charamillon-gondolen fra Le Tour og sykle videre mot Col des Posettes (1997 moh). Dette gir deg flere flotte alternativer: Hvis du fortsetter over passet mot Sveits, kommer du inn på Tour du Mont Blanc-ruten, en av Europas mest kjente langdistanseruter. Et annet alternativ er å følge stien fra Col des Posettes tilbake mot Chamonix-dalen. En fantastisk sti på Aiguillette des Posettes fører deg til slutt ut ved parkeringsplassen ved heisstasjonen i Le Tour.

Anbefalte løyper:
Fra toppen av Ruinette-heisen sykler du østover og følger skiltene mot La Chaux. Etter hvert vil du se en steinete sti nedenfor ryggen som leder deg inn på en morsom løype som tar deg helt ned til Le Morgnes i dalen. Derfra kan du følge veien til Le Châble og ta gondolen eller bussen til Verbier.

Reise:
Den nærmeste flyplassen er Genève, men Zürich er nesten like langt unna. Fra begge er det enkelt å ta tog til Le Châble, landsbyen i dalen nedenfor Verbier. Det er et flott sted å bo, men hvis du har overnatting i Verbier, tar busser og en gondol/heis deg det siste stykket.

En klassisk og livlig skidestinasjon om vinteren, var Verbier lenge en stille og rolig landsby utenom sesongen. Bak luksuschaleter og stengte gourmetrestauranter begynte terrengsyklister å oppsøke Verbiers fantastiske stier om sommeren. Snart ble en bikepark bygget, sykkelbutikker åpnet, og i dag er fullskala sommerdrift på plass.

Med all respekt for bikeparken på Les Ruinette, er ikke det grunnen til å reise til Verbier for stisykling. Bruk likevel heisene i bikeparken for å komme deg dit stiene starter, og nyt syklingen i høyfjellet. Noen av stiene går helt ned til Le Chable og andre landsbyer i dalen. Derfra kan du ta den gule postbussen opp igjen til Verbier. Alle bussene har sykkelstativer som tar opptil seks sykler, og det koster bare noen få ekstra sveitserfranc. Hvis du kommer ned i dalen mens heisene fortsatt er åpne, kan du ta gondolen opp igjen til Verbier.

Den andre siden av fjellet heter Medran og har også en gondolbane. Her finnes det enda mer sti, og det er utrolig naturskjønt. Herfra kan du også ta nedkjøringen til Martigny, den lille byen i Rhônedalen på den andre siden av fjellet. Det kan fort bli et heldagseventyr, akkurat som Tour du Mont Fort, en 60 kilometer lang allmountain-tur for syklister som føler seg i god form og vil ha en skikkelig utfordring. Denne turen innebærer mye klatring, men belønningen er mer enn 3000 høydemeter med nedoverkjøring totalt.

Anbefalt løype:
Livigno–Passo di Val Trela. Dette er en rundtur på 30 kilometer med omtrent 1200 høydemeter stigning og like mye nedover. Etter oppstigningen kan du se fram til en fantastisk tur på perfekte stier i nydelige omgivelser. Spis lunsj på Alpe Trela. Hvis du vil korte ned litt på klatringen, kan du ta heisen opp til toppen av Mottolino.

Reise:
Livigno ligger litt avsides til med en lang transfer fra flyplassene i Milano, Zürich og München (3–3,5 timer), men det er verdt omveien for å oppleve noe av den beste stisyklingen i Alpene.

Den gang da var Livigno en fattig jordbrukslandsby, isolert mellom høye fjellpass nær grensen til Sveits. På Napoleons tid fikk Livigno særlige gunstige tollregler. I moderne tid har dette bidratt til at regionen siden 60-tallet har utviklet seg til en attraktiv turistdestinasjon; Livigno har vært en tollfri sone. Som mange vintersportssteder satser Livigno på terrengsyklister om sommeren, noe som virkelig skjøt fart i 2005 da de var vertskap for verdensmesterskapet.

Siden den gang har mye skjedd, og i dag er Livigno kjent som en av de fremste destinasjonene for terrengsykling i Alpene.
Det finnes 600 kilometer med merkede sykkelstier rundt Livigno og i regionen som kalles Alta Rezia. Legg til to bikeparker, 12 sykkelbutikker og nesten 20 sykkelhoteller, og du forstår at Livigno er et paradis for terrengsyklister.
Livigno ligger vakkert til på 1816 meters høyde ved foten av fjellene i Stelvio nasjonalpark, noe som gjør landsbyen til en av de høyest beliggende i de italienske Alpene. Den store høyden har gjort Livigno populær blant utholdenhetsutøvere som vil trene i høyden. Noen av stiene går godt over 3000 meter.

Anbefalte stier:

Mark Twain-stien på Gornergrat-siden følger fjellkanten og byr på spektakulær utsikt mot Matterhorn. Hvis du vil ha en lang nedkjøring, kan du prøve stien fra Rothorn til Täsch, landsbyen nedenfor Zermatt. Den starter like bak heisstasjonen på Rothorn. Når du er i Täsch, tar du toget tilbake til Zermatt.

Reise:
Fly til Genève eller Zürich, det er omtrent like langt fra begge flyplassene. Jeg anbefaler at du tar tog hele veien; Zermatt er en bilfri landsby, så du har ikke bruk for leiebil – det er bare styr og dyrt å parkere nedenfor landsbyen.

Med nesten 40 topper over 4000 meter og episke stier i noen av de vakreste omgivelsene du kan tenke deg, er Zermatt et drømmested for en terrengsyklist.
Den klassiske sveitsiske fjellbyen har et rykte som går foran den, spesielt nå som de har satset tungt på å bli en mer stisykkel-vennlig destinasjon.
Zermatt i Valais-kantonen i Sveits er en klassiker i en litt ny drakt. Historisk har folk kommet hit for fjellklatring, fotturer, ski og rett og slett de fantastiske utsiktene.
Med bilfrie gater, en dypt forankret fjellkultur og kanskje den mest ikoniske fjellsilhuetten i verden, har Zermatt alltid en egen tiltrekningskraft.
Det er en av Alpene-klassikerne med all sin skjønnhet, men for å være ærlig også litt kjedelig og konservativ.
Naturlig nok tok det lang tid før terrengsykling fikk fotfeste her. Heldigvis har ting endret seg, og nå er Zermatt i ferd med å bli en av de mest progressive terrengsykkeldestinasjonene i Alpene.

Som en av de opprinnelige landsbyene i Alpene, og ved foten av det berømte Matterhorn (4447 m), har Zermatt utvilsomt en helt egen tiltrekningskraft. Folk kunne ha kommet bare for de utrolige utsiktene og den spennende historien.
Likevel, i stedet for å lene seg komfortabelt tilbake i sofaen og bare innkassere turistpenger, har gründersjelen til innbyggerne i Zermatt skapt en uavbrutt utvikling som fjellby. Nylig har de bestemt seg for å satse seriøst på terrengsykling – og de har gjort hjemmeleksen sin. I løpet av noen få intense år har Zermatt utviklet et terrengsykkeltilbud som virkelig fortjener navnet, og som har satt dem på det globale kartet for terrengsykling. Stiene har alltid vært der, men med en investering på 13 millioner amerikanske dollar fordelt over fem år, er et fantastisk terrengsykkelprodukt i ferd med å bli skapt i skyggen av Matterhorn. Det pågående prosjektet i Zermatt er trolig mer betydningsfullt enn noe annet utviklingsprosjekt for terrengsykling i Europa – kanskje i hele verden.

Anbefalt løype:

Fra Punta Chaligne og ned til byen Aosta; først en stigning opp fjellet fra Rifugio Chaligne og deretter en nedkjøring som varer i noen timer ned til byen. Utrolig terrengsykling med alt fra naturskjønne alpinpartier til raske seksjoner inne i skogen!

Reise:

Fly til Genève eller Torino, det er omtrent like langt fra begge flyplassene, rundt to timer. Det går flybuss, men om sommeren er det enklere med leiebil, som gir deg frihet til å velge overnattingssted; noen startpunkter for turstier ligger langt fra hverandre.

På solsiden av Mont Blanc-massivet brer den vakre Aostadalen seg ut. Dalen starter der Mont Blanc-tunnelen munner ut i den lille landsbyen Entreves ved foten av de spektakulære fjellene. Herfra går den sørover og strekker seg ned til de bølgende engene nord for storbyen Torino. Er du skikjører eller snowboarder har du sannsynligvis hørt om noen av regionens velkjente skisteder som Champoluc, Gressoney eller La Thuile. Som i mange klassiske reisemål i Alpene ble stiene i Aostadalen brukt lenge før noen tenkte på ord som «turisme» eller «friluftsliv». Disse stiene ble brukt til transport og handel. De bandt mennesker sammen. I dag utforsker terrengsyklister hver krok av Alpene, og de siste årene har Aostadalen blitt et reisemål det snakkes mye om. Syklister fra hele verden setter pris på den fantastiske variasjonen av episke stier, nydelig mat, sjarmerende gjestfrihet, rik kultur og god kaffe uansett hvor du drar.

Det er flott å ha base i den romerske byen Aosta. Det finnes mange turer i nærheten av byen, og stemningen er herlig. Det er også mange veldig gode restauranter.
La Thuile har en bikepark med bare naturlige løyper, og Pila, en av de bedre bikeparkene i denne delen av Alpene, er et annet sted du bør sjekke ut. Kontakt Aosta Valley Freeride (aostavalleyfreeride. com) for en fantastisk opplevelse i Aostadalen. De ordner guiding, bikeshuttles og alt du trenger i området.

Anbefalt løype:

Sella Ronda MTB er en av de mest naturskjønne terrengsykkelturene i Alpene. Den 60 kilometer lange turen tar deg rundt Sella-massivet på én lang dag. Val Gardena er et av startpunktene, og med en kombinasjon av tråkking og heiser vil du erobre fire klassiske fjellpass i Dolomittene: Gardena, Campolongo, Pordoi og Sella.

Reise:
Fly til München eller Marco Polo lufthavn i Venezia, som ligger 270 kilometer unna. Fra München er det bare 300 kilometer å kjøre til Val Gardena.

Ingen annen fjellkjede i Alpene er like spektakulær og unik som Dolomittene, et UNESCOs verdensarvområde. Sella-massivet ved Val Gardena er verdenskjent, kanskje enda mer for fotturer, klatring og ski enn for terrengsykling. Likevel byr Dolomittene på noe av den mest spektakulære terrengsyklingen i Alpene, og rundt Val Gardena i Sør-Tirol finnes det uendelige muligheter. Stinettet ved Passo Sella er omfattende;
det går stier i alle retninger. Takket være den dypt forankrede fjellkulturen har folk gått på tur overalt i disse fjellene i lang tid. Fra passet kan du slippe deg ned mot Marmolada, det høyeste fjellet i Dolomittene med 3343 meter, eller tilbake ned til Selva Val Gardena. Omgivelsene er imponerende; taggete alpetopper og kalksteinsfjell som er typiske for Dolomittene. Samtidig er landskapet grønt og frodig; det er rett og slett et fantastisk sted å sykle.

Hvis du vil få en pangstart og komme deg rett ut i ekte alpint terreng, kan du ta taubanene opp til foten av Seceda (2450 m) over landsbyen Ortisei. Ved toppstasjonen, 2400 meter over havet, kan du legge ut på ulike turer under den imponerende Geisler-gruppen. Min favorittløype er nummer seks på kartet. Følger du de grønne engene under den mektige fjellsiden, fører stien deg rett til Pieralongia Hut. Denne rustikke hytta har vært i samme familie i over 100 år og er vel verdt et stopp, om så bare for en nypresset juice. Etter hvert passerer du kanskje Regensburger Hütte, hvor du kan spise lunsj og nyte en kald øl.

Anbefalt løype:

Fra Parpaner Rothorn via Schafalpi-stien til Arosa via Alpisee, en av Sveits’ vakreste alpesjøer. Fra Arosa tar du noen heiser opp i fjellet til Fuerggli og kjører derfra tilbake ned til Lenzerheide.

Reise:
Lenzerheide ligger bare 1,5 time fra Zürich, så det er den beste flyplassen å fly til. Det er enkelt å ta tog til Lenzerheide, men du må bytte til buss i
Chur, som ligger omtrent 30 minutter unna.

For noen år siden var Lenzerheide i Graubünden i Sveits som mange andre skisteder i Alpene; søvnig om sommeren med knapt noe som skjedde. Så bestemte de seg for å satse skikkelig på terrengsykling og få sommerdriften opp på nivå med vintervirksomheten. De innså raskt at det ikke var nok å la syklister ta heisen opp og sykle på gamle kufar, slik man gjør mange steder. I stedet hentet de inn konsulenter for å utarbeide en plan.
På bare noen få år har Lenzerheide skapt en velfungerende sykkeldestinasjon, og gjennom en rekke arrangementer – alt fra verdenscuprenn og verdensmesterskap til åpne grasrotarrangementer – har de gjort stedet kjent.

Strategien fungerte godt. Lenzerheide er nå et trendy reisemål for utforkjørere og freeridere som nyter en av de beste bikeparkene i de østlige Alpene, og for all-mountain-syklister som tilbys heisbasert stisykling, turer i dalen og til nabobyen Arosa. I kantonen Graubünden finnes det et nettverk på 17 000 kilometer med stier for både fotturer og sykling. En uskreven regel sier at alle kan bruke alle stier i kantonen. Dette er en unik ordning i Alpene og globalt. Graubünden, Sveits’ største og minst befolkede kanton, er kjent som en av de mest progressive regionene i verden når det gjelder sykkelturisme. Det finnes 4000 kilometer spesielt merkede terrengsykkelstier, og flere regioner i kantonen går i front i Europa når det gjelder sykkelturisme.

Anbefalt løype:

Kleble Alm-stien byr på en fantastisk blanding av teknisk sykling med krappe svinger, røtter og steiner, og flytende partier i høy fart. Du klatrer nesten 600 høydemeter fra toppen av heisen, men etter en pause med drikke og hvile på Kleble Alm-hytta venter en lang utforkjøring ned til Sölden med en total høydeforskjell på rundt 1000 meter.

Reise:
Fly til München eller Innsbruck, derfra er det enklest å fortsette med leiebil. Fra München tar det omtrent 2,5 timer og fra Innsbruck 1,5 time.

Sölden og Ötztal-dalen er et av Østerrikes mest kjente reisemål for sykling. Den velkjente skidestinasjonen i Tirol har utviklet sykkelløyper og infrastruktur i mange år. I dag er Bike Republic Sölden en institusjon i sykkelmiljøet og absolutt verdt et besøk. Stisyklingen i høyfjellet byr på flotte naturopplevelser, men det er de mange stiene i skogen som er den virkelige perlen i denne vakre dalen. Et av hovedmålene for Bike Republic Sölden er å tilby løyper som gjør det mulig for et bredere spekter av terrengsyklister å trives. Med det sagt, uansett ferdighetsnivå vil du få en fin opplevelse
i Sölden.

Med en utstrekning på over 65 kilometer fra nord til sør er Ötztal en av de lengste dalene i Tirol. Med Innsbrucks bekvemmeligheter én time mot nord og Italia like i nærheten mot sør, er Sölden et flott sted for en langhelg eller en hel uke med sykling sammen med venner. Ikke bare virker dalen uendelig – det gjør også stiene. Nettverket omfatter mange lange turer du kan føye til på ønskelisten.
Tre gondoler betjener stisystemet i Sölden og Ötz og gir tilgang til en rekke stier. Husk at stisykling er hovedfokuset i Ötztal; heldekkende hjelmer er ikke tillatt i heisene eller på stiene. Et trailcrew med over 20 ansatte holder de 32 stiene i Bike Republic Sölden i topp stand.