Jørgen Jørgensen – eier og daglig leder i Norrøna – forteller historien om Norrønas satsing på skiklær. I tillegg har han gode nyheter: tre helt nye Norrøna-ski.
Dette er en historie med dype røtter. Dette er en historie om gleden ved å være ute i naturen: uansett årstid og aller helst om vinteren, når det har snødd mye og værforholdene er så krevende at mange velger å holde seg inne. Dette er en historie om hvordan et norsk friluftsutstyrsfirma startet i det små, vokste seg større, finpusset en tydelig designstrategi og vokste enda mer. Til det punktet at de nå forbindes med bratt frikjøring over hele verden.
Det begynte for over 90 år siden. Året var 1929. Jørgen Jørgensen, en norsk visjonær, begynte arbeidet med å utvikle pålitlig turutstyr som kunne brukes i den norske villmarken. Han startet med enkle ting som lærreimer, bomullsplagg og ryggsekker i canvas. Slik staket han ut retningen for Norrøna: å lete etter de mest avanserte tekniske
innovasjonene og gjøre dem om til de ultimate produktene for tøffe forhold. I dag – fire generasjoner senere – er oldebarnet til Jørgen Jørgensen ved roret i Norrøna. Han bærer sin oldefars navn. Engasjementet – og dedikasjonen – til ski og skikulturen sitter dypt.
Husker du når du begynte å stå på ski, Jørgen?
Jeg var fem år gammel da jeg begynte å stå på ski. Da jeg var 11, viste den legendariske designeren og fjellklatreren Tomas Carlström meg hvordan man kjører telemark i bakkene i fjellbygda Hemsedal. Etter det begynte jeg å kjøre frikjøring utenfor løypene. Jeg likte det med en gang! Etter hvert begynte vi å hoppe utfor klipper og sånt. Gjengen rundt Tomas i butikken Skandinavisk Høyfjellsutstyr hadde drevet med frikjøring i mange år, så de påvirket meg mye. Vi sto mest på ski i Hemsedal og i Jotunheimen. Etter at jeg gikk over til toppturer rundt 2001, ble det mange turer til Nord-Norge også, spesielt til
Lofoten, Lyngen og Senja.
Når begynte Norrøna egentlig å engasjere seg i moderne skikjøring?
Norrøna samarbeidet med K2 sitt ski- og snowboardteam allerede på midten av 80-tallet. De valgte Norrønas trollveggen-dress, en Gore-Tex-jakke og Gore-Tex-bukse som opprinnelig var utviklet spesielt for storveggsklatring, som bekledning. Det var egentlig en tapt mulighet for oss i Norrøna, for allerede den gangen kunne vi ha utviklet en tilpasset variant av trollveggen-settet som hadde vært bedre egnet til skikjøring.
Men dere svarte raskt på den norske Telemark-bølgen?
Ja, jeg vil si at Norrønas engasjement for alvor startet med Telemark. På slutten av 80-tallet utviklet vi et bomullssett med lærforsterkninger som mange av de klassiske telemarkskjørerne brukte. Så produserte vi våre Telemark-dresser i 1994. Dette var det første hybridplagget jeg kjenner til – i mikrofiber – og med vanntette knær, skuldre og albuer. Deretter kom vår første rendyrkede skijakke i Gore-Tex, Couloir-jakken, i 1998. Den husker jeg godt! Vi fikk tilsendt en jakke til testing da vi startet et norsk skimagasin samme år.
Hvordan ville du beskrive den i dag?
Denne jakken var en nyutviklet frikjøringsjakke med to lag Gore-Tex og litt isolasjon. Mange skiløpere likte den veldig godt, og den var spesielt fin i skianlegg når du ønsket litt varme mens du sto i T-kroken eller satt i stolheisen. Kort tid etterpå, i 2000, begynte ambassadørteamet vårt å utvikle narvik-serien. Dette var vår første frikjøringsserie, med et litt annet stiluttrykk og andre farger. Den kom på markedet i 2003. Det var også første gang vi lanserte vår egen damekolleksjon. Vi som jobbet med skiklær på den tiden håpet at den nye skikolleksjonen skulle selge, men vi hadde kanskje ikke forventet at den skulle bli så stor som den ble. Vi tenkte mer på å lage veldig gode produkter, premium kvalitet. I bunn og grunn bestemte vi oss for å lage det beste av det beste.
Og det var også starten på den legendariske lofoten-kolleksjonen?
Ja. De første lofoten-produktene kom på markedet i 2004. Da lå vi langt foran og redefinerte på mange måter hvordan man tenker på skiklær. For første gang var det noen som designet og laget en kompromissløs frikjøringskolleksjon helt fra bunnen av.
Hvor kom inspirasjonen fra?
Jeg hadde selv stått mye på ski i mange år og fått mange ideer og tanker underveis. Det samme gjaldt de dyktige folkene på skiteamet vårt: Torkel Karoliussen, Bjarke Mogens og Ragnar Tøndel. Vi har et veldig godt samarbeid i Norrøna, med gode diskusjoner og mange nyvinninger. Det ble mye prøving og feiling med prototypene. «Det ser ikke helt riktig ut. Vi må gjøre det litt annerledes, kanskje sånn?» Vi måtte ta noen runder før vi fikk det uttrykket vi var ute etter.
Hadde dere allerede en tydelig designstrategi på det tidspunktet?
Nei, egentlig ikke. Vi jobbet bare med det til vi syntes noe føltes riktig. Og så kom fargene inn. Alpinlandslaget syntes at klærne på den tiden var for mørke, at vi burde bruke farger for å være mer synlige. Så vi sydde noen skikkelig fargerike prototyper, og samtidig dukket de vannavstøtende glidelåsene opp. Etter hvert kom de også i farger, så vi brukte dem som en del av designelementet.
Var lofoten-serien en liten designrevolusjon i seg selv?
Ja, det kan du godt si. For eksempel introduserte vi noen tydelige nyvinninger på lofoten-buksene. Vi la inn aramid, et stoff som ofte brukes i motorsykkelbukser, nederst der stålkantene på skiene gjerne river opp stoffet på buksebeinet. Det var en veldig kostbar, men ekstremt solid løsning. De nye plaggene våre var en god miks av teknologi, design og idéer, både internt og eksternt, fra ambassadørene våre og fra Norrøna-ansatte. Filosofien vår rundt funksjonalitet og et annerledes design gjorde at vi ble tatt godt imot i mange skimiljøer verden over. Og det igjen ga Norrøna mer oppmerksomhet som merkevare enn noen dyr reklamekampanje ville gjort. Etter hvert forsto vi at utviklingen av lofoten-kolleksjonen skapte en tydelig designstrategi som vi kunne bruke i hele Norrøna. Vi kalte den «loaded minimalism», og vi bruker denne strategien den dag i dag.
Har du noen store nyheter på lur?
Ja. Vi er glade for å kunngjøre lanseringen av de splitter nye Norrøna-skiene! Vi samarbeider med industridesigner Endre Hals i fjellbygda Oppdal om dette. I mange år har han drevet et lite skifabrikk og jobber etter samme design- og kvalitetsfilosofi som Norrøna. Kort fortalt lager Endre ski én og én, så hvis mange vil ha disse nye Norrøna-skiene, kan det bli venteliste.
Men er disse skiene verdt å vente på?
Ja, fordi dette er ski for virkelig gode skikjørere. For dem som vil ha de tøffeste skiene for høy fart og krevende forhold. Skiene vil matche kolleksjonene våre. Vi lanserer lyngen-skien som den letteste, men fortsatt en god frikjøringsski. Lofoten blir en ski for store fjell og toppturer. Tamok blir en pudderplanke de luxe.
Hvor viktig er skidresskolleksjonene for Norrøna akkurat nå?
Jeg vil si at de er svært viktige. Mange ser på Norrøna som et merke for skiløpere. Vi har skapt en tydelig posisjon i markedet. Alle vi som jobber i Norrøna elsker vinter, ski og snowboard – og vi jobber veldig hardt for å forbli ledende på design, funksjonalitet, kvalitet og bærekraft.