Text: Henrik Mühlbradt
Published: Nov 4, 2026
Med et felles mål om å tenke nytt om materialer til friluftsliv kombinerer Norrøna og Uluu århundrer med alpin ekspertise med fermentering i saltvann for å forvandle tang og tare til tekniske tekstiler.
Norrøna samarbeider med det australske materialselskapet Uluu om å utvikle en ny type teknisk fiber som hovedsakelig er laget av tang og tare. Samarbeidet støtter direkte opp om Norrønas langsiktige veikart for ansvarlighet, som setter ambisiøse mål for å redusere karbonutslipp, beskytte biologisk mangfold, eliminere avfall og sikre ansvarlig innkjøp av materialer. For å nå disse målene vurderer merkevaren aktivt nye råmaterialer som er utviklet for sirkularitet, naturlig biologisk nedbrytbarhet og et mindre miljøavtrykk gjennom hele livssyklusen.

«Å utvikle neste generasjons materialer for friluftsliv krever at merkevarene engasjerer seg før alle spørsmål er besvart», sier Jørgen Jørgensen, administrerende direktør og fjerde generasjons eier av Norrøna.
Norrønas veikart for ansvarlighet
Norrønas veikart for ansvarlighet frem mot 2029 omfatter 10 hovedmål som merkevaren jobber for å nå innen sitt 100-årsjubileum i 2029. Blant annet har Norrøna som mål at 100 % av råvarene skal komme fra ansvarlige kilder sertifisert av en uavhengig tredjepart – inkludert GRS-sertifiserte resirkulerte materialer, GOTS-sertifisert økologisk dyrket bomull og neste generasjons biobaserte materialer – samtidig som de kontinuerlig arbeider for å eliminere plastavfall fra produktene og innsatsvarene sine.
Da Norrønas bærekraftsdirektør Brad Boren innledet samtaler med det australske oppstartsselskapet Uluu, så han en naturlig kobling til disse overordnede målene for ansvarlig virksomhet. Mens de fleste plantebaserte plastalternativer utelukkende lages av vekster dyrket på land, er Uluu blant de første som lager et plastalternativ av tang og tare. Partnerskapet går også hånd i hånd med Norrønas støtte til Bellonas arbeid med å gjenopprette arktiske tareskogøkosystemer som er rammet av overbeiting fra kråkeboller langs kysten av Nord-Norge.

Fra tang til friluftsklær
Vi stiller høye krav til klærne vi bruker ute. De må tåle en ryggsekk som gnisser mot skuldrene, gjentatt vask og lange dager i skiftende vær. Gode materialer gjør dette mulig, men materialenes historie begynner lenge før de blir til en jakke eller et mellomlag. Mange syntetiske fibre har fossile råstoffer som utgangspunkt, mens Uluu utforsker et annet utgangspunkt ved å utvinne sukker fra dyrket tang og bruke det som næring for mikroorganismer gjennom fermentering. Disse mikroorganismene produserer et materiale som kalles PHA, som deretter kan bearbeides til fibre.


«Vi utnytter denne biologien til å forvandle tang og tare til naturlige, plastlignende materialer. Det åpner for en ny måte å tenke på hva tang og tare kan bli til.»
For Norrøna ga materialet fra Uluu nytt håp i et arbeid som tidligere hadde vist seg å være vanskelig. I motsetning til syntetiske materialer, som kan avgi små fibre under bruk og vask som blir værende i miljøet i lang tid, er materialet fra Uluu utviklet for å brytes ned biologisk. Det har bestått TÜVs tester for biologisk nedbrytbarhet i havet og ved hjemmekompostering. Prosessen starter med en råvare med lav miljøbelastning: Tang høstes uten bruk av jordbruksareal eller gjødsel og med minimalt ferskvannsforbruk, og bearbeides gjennom en fermenteringsprosess i saltvann som ligner prosessen i et bryggeri.

Nå utvikler selskapene materialet sammen, med Uluus kunnskap om materialutvikling og Norrønas flere tiår lange erfaring med testing. Dette er kjent terreng for merket, som utviklet Europas første prototype på en GORE-TEX-jakke allerede i 1977.

«Det vil bli utviklet gjennom tett samarbeid mellom materialprodusenter og merkevarer som forstår hvilke krav produkter må oppfylle i praksis.»
De første testene
Det er fortsatt en lang vei å gå før tekstiler laget av tang kan masseproduseres. Foreløpig fokuserer Norrøna og Uluu på å utvikle en anvendelig fiber og produsere nok av den til å ta de neste stegene. Et vellykket forsøk med fiberspinning i Australia har gitt prosjektet ny fremdrift. Garnet skal nå videre til Taiwan, der en av Norrønas leverandører skal lage ulike stoffprøver for å hjelpe teamet med å kartlegge materialets egenskaper og forbedringsmuligheter.


«Vi er fortsatt i en tidlig fase, men det vi har sett så langt, gir oss håp om et betydelig gjennombrudd», sier Brad.
Ambisjonen er å skape et materiale som varer og etter hvert kan gjenvinnes. Biologisk nedbrytbarhet har en bestemt funksjon i arbeidet med å løse utfordringen med mikrofragmentering:
«Det endelige målet vårt er at materialet skal kunne resirkuleres», forklarer Brad. «Den biologiske nedbrytbarheten er bare ment å håndtere fiberfragmentering eller utslipp, ikke som en løsning når materialet har nådd slutten av levetiden.»
Det betyr å undersøke tekstilet som helhet – å sikre at fibrene er sterke nok til å vare, samtidig som man vurderer hvordan materialblandingen, fargestoffene og kjemikaliene påvirker naturen. Å oppnå jevn kvalitet til en overkommelig pris er fortsatt avgjørende for å kunne skalere opp produksjonen utover laboratoriet.

Knytter bånd til norskekysten
På lengre sikt håper Norrøna å knytte materialutviklingen tettere til arbeidet sitt med restaurering av marine økosystemer ved å undersøke hvilke tang- og tarearter som finnes naturlig i Norge, som kan egne seg som råstoff.
Siden 2024 har Norrøna samarbeidet med Miljøstiftelsen Bellona om Senter for marin restaurering i Lofoten for å restaurere tareskogene i Nord-Norge. Ved å støtte begge initiativene og samtidig utforske miljømessige sikkerhetstiltak sammen med Fashion for Good, ønsker Norrøna å bidra til å gjenopprette havøkosystemene selskapet er avhengig av, og samtidig bane vei for fremtidens friluftsklær med lave eller ingen karbonutslipp.

Med blikket rettet mot tiden etter 2029
Norrøna jobber mot sitt ambisiøse mål om å redusere karbonavtrykket innen 2029, året selskapet fyller 100 år. Selv om jakten på nye materialer er en del av dette veikartet frem mot 2040, understreker Brad at prosessen tar tid.
Brad Boren understreker også at nye råvarer bare er én del av utfordringen, og påpeker at tekstilbransjen som helhet også må ta tak i overproduksjon og produkter som brukes i altfor kort tid. For ham ligger håpet i å skape noe håndfast som viser hva som kan være mulig – en fiber som blir til stoff, og et plagg som fungerer godt utendørs og varer i årevis.
«Personlig blir jeg oppmuntret av mulighetene som ligger i det vi prøver å oppnå, og ser det som et skritt på veien mot en lysere fremtid – noe som er viktig i så utfordrende tider.
Fakta om Uluu







