Høyt på tur i Alpene

Da jeg begynte å reise til Alpene for å sykle terreng tidlig på 2000-tallet, var både stiene og turgåerne vi møtte på avsidesliggende smalstier, ofte røffe og ikke alltid like imøtekommende. Den fantastiske utsikten og den enkle tilgangen til høyfjellet var store trekkplastre, men skistedene hadde fortsatt rykte på seg for å være luksuriøse, konservative og, ærlig talt, kjedelige. Likevel var den årlige pilegrimsreisen verdt det. Hvert år oppdaget vi drømmestier, endeløse utforkjøringer og ekte fjellkultur. For meg, som kom fra et skandinavisk land der den høyeste toppen er like under 2 000 meter, var de enorme dimensjonene i Alpene helt overveldende.

For tjuefem år siden lignet de fleste reisemålene i Alpene spøkelsesbyer om sommeren. Få heiser var i drift, og det fantes ingen tilrettelagte sykkelstier. I dag er det slutt på stillheten. Terrengsykling har fullstendig forvandlet sommerøkonomien, og vinterens heiskøer er erstattet av sykkelparker, flytstier og guidefirmaer som retter seg spesielt mot terrengsyklister.

Likevel finnes ikke den egentlige sjelen i alpin terrengsykling på de velpreparerte stiene i sykkelparkene; den ligger høyere oppe, på eldgamle smale stier gjennom ur og fjellenger. I tusenvis av år ble disse smale jordbåndene formet utelukkende av gjeternes støvler og husdyrenes hover. I dag følger terrengsyklister de samme sporene, gjennom forrevne fjellpass som binder sammen avsidesliggende daler, og iblant på tvers av landegrenser. Å sette utfor krever at du satser fullt og helt: Noen ganger venter en sammenhengende utforkjøring på flere tusen høydemeter gjennom løs stein og endeløse hårnålssvinger – en opplevelse som sitter i lenge etter at støvet har lagt seg.

Chamonix legemliggjør Alpenes rå vesen. Denne legendariske hovedstaden for alpinisme blir forsvinnende liten i sitt eget landskap: en vill og enestående verden av forrevne 4000-meterstopper, oppsprukne isbreer, istårn og Mont Blancs majestetiske krone på 4810 meter. Fra dalbunnen ser du fjellene reise seg rundt deg som massive vegger. De er mektige, spektakulære og – helt ærlig – nesten for bratte for terrengsykling, noe som gjør Chamonix til en helt særegen lekeplass for dem som er modige nok til å ta utfordringen.

Le Tour ligger helt øst i Chamonix-dalen og byr på et slakere, mer bølgende fjellandskap med spektakulær utsikt over det ikoniske Mont Blanc-massivet. Fra dalbunnen kan ambisiøse syklister ta fatt på stigningen mot Vallorcine ved sveitsergrensen. For en raskere og mer avslappende tur opp kan du i stedet ta Charamillon-gondolen og sveve opp mot Col des Posettes (1 997 moh.).

Vel oppe på passet åpner fjellheimen seg med mange muligheter. Du kan krysse grensen til Sveits og fortsette på Tour du Mont Blanc, en av Europas mest legendariske langdistanseruter. Foretrekker du en rundtur, kan du følge den naturskjønne stien fra Col des Posettes tilbake til Chamonix-dalen. Den flotte stien langs ryggen på Aiguillette des Posettes byr på panoramautsikt før den fører deg tilbake til parkeringsplassen ved heisstasjonen i Le Tour.

Anbefalt sti: Fra Col des Posettes til Aiguillette des Posettes, deretter ned til Le Tour. Fantastisk natur, god flyt og morsom sykling.

Reise: Genève er den nærmeste flyplassen. Derfra tar turen omtrent 1,5 timer med leiebil eller 2 timer med buss eller shuttlebuss. Hvis du planlegger en bilferie og vil besøke ulike steder i forskjellige land, er leiebil det beste alternativet.

Verbier var en gang et søvnig vintersportssted der luksushyttene og gourmetrestaurantene stengte utenom sesongen, men har nå forvandlet seg til en førsteklasses sommerdestinasjon. Mens skiløperne alltid dominerte bakkene på det tradisjonsrike sveitsiske feriestedet, tok terrengsyklistene i det stille de spektakulære, smale fjellstiene i bruk. I dag, med en blomstrende sykkelpark og velutstyrte sykkelbutikker, yrer feriestedet av liv nesten året rundt.

Men med all respekt for sykkelparken ved Les Ruinettes – områdets virkelige magi finner du utenfor de doserte svingene. Ta heisene ut av parken og opp til stinettet i høyfjellet, der fantastiske smale stier fører helt ned til Le Châble og nabolandsbyene i dalen. For å komme deg opp igjen er det bare å hoppe på den ikoniske gule PostBus-bussen – hver buss tar med opptil seks sykler for bare noen få ekstra sveitsiske franc. Hvis du kommer ned i dalen før heisene stenger, kan du i stedet ta gondolen raskt tilbake til Verbier. På den andre siden av fjellet går det også en gondol til Medran. Der finner du enda flere smale stier, alle i storslåtte omgivelser. Herfra kan du også sykle ned til Martigny, den lille byen i Rhônedalen på den andre siden av fjellet. Det kan fort bli et heldagseventyr, akkurat som Tour du Mont Fort: en 60 kilometer lang allmountain-tur for spreke syklister som ønsker en skikkelig utfordring. Turen byr på mye klatring, men belønner deg med til sammen over 3000 høydemeter med utforkjøring.

Anbefalte stier: Fra toppen av Les Ruinettes-heisen sykler du østover og følger skiltene til La Chaux. Etter hvert vil du se en steinete sti nedenfor fjellryggen som leder til en morsom sti ned til Le Morgnes i dalen. Derfra kan du følge veien til Le Châble og ta gondolen eller bussen til Verbier.

Reise: Den nærmeste flyplassen er Genève, men Zürich er nesten like nær. Fra begge er det enkelt å ta toget til Le Châble, landsbyen i dalen nedenfor Verbier. Det er et flott sted å bo, men hvis du skal bo i Verbier, kan du ta buss eller gondolbane det siste stykket.

Livigno var en gang en fattig jordbrukslandsby, isolert av høye fjelloverganger nær grensen til Sveits. Siden Napoleons tid har landsbyen nytt godt av særskilte tollregler. Disse fordelene har bidratt til å gjøre Livigno til et attraktivt reisemål, og stedet har vært en tollfri sone siden 1960-tallet.

Som mange andre vintersportssteder satser Livigno på terrengsyklister om sommeren, en satsing som fikk en kickstart i 2005 da stedet var vertskap for VM i terrengsykling. Siden den gang har mye skjedd, og Livigno er nå kjent som en av de fremste terrengsykkeldestinasjonene i Alpene.

Med 3 200 kilometer merkede sykkelstier i Livigno og Alta Rezia-regionen, i tillegg til tre sykkelparker, 12 sykkelbutikker og nesten 40 sykkelhoteller, er det lett å forstå hvorfor Livigno er et paradis for terrengsyklister.

Livigno ligger 1816 meter over havet ved foten av fjellene i Stelvio nasjonalpark og er dermed en av de høyestliggende landsbyene i de italienske Alpene. Beliggenheten tiltrekker seg utholdenhetsutøvere som ønsker å trene i høyden, og enkelte stier fører godt over 3000 meter over havet.

Anbefalt rute: Livigno–Passo di Val Trela. Denne 30 kilometer lange rundløypa har omtrent 1200 høydemeter med stigning og like mye nedkjøring. Etter klatringen kan du glede deg til en fantastisk tur på perfekte smale stier i storslåtte omgivelser. Nyt en lunsj på Alpe Trela. Hvis du vil korte ned klatringen, kan du ta heisen til toppen av Mottolino.

Reise: Livigno ligger noe avsides til, med lang transport fra flyplassene i Milano, Zürich og München (3–3,5 timer), men omveien er verdt det for noe av den beste stisyklingen i Alpene.

Med nesten 40 fjelltopper som rager over 4 000 meter og storslåtte stier gjennom et spektakulært landskap er Zermatt et drømmereisemål for terrengsyklister. Denne klassiske sveitsiske fjellbyen har alltid hatt et legendarisk ry, men nå vekker den oppsikt av en annen grunn: en storstilt satsing på å bli en ledende destinasjon for terrengsykling.

Zermatt ligger i den sveitsiske kantonen Valais og er et tradisjonsrikt reisemål i ny drakt. Tidligere strømmet besøkende hit for å drive med fjellklatring, gå tur, stå på ski eller rett og slett nyte utsikten. Med sine bilfrie gater, dypt forankrede alpekultur og verdens mest ikoniske fjellsilhuett har Zermatt alltid hatt en magnetisk tiltrekningskraft. Men til tross for all sin skjønnhet ble stedet lenge regnet som nokså konservativt – til og med litt søvnig. Det tok derfor naturlig nok tid før terrengsyklingen fikk fotfeste.

Heldigvis har vinden snudd. I dag har Zermatt utviklet seg til et av de mest fremtidsrettede terrengsykkelreisemålene i Alpene. I stedet for å hvile på laurbærene og bare innkassere turistinntekter har lokale gründere drevet frem en kontinuerlig utvikling. Ved å prioritere terrengsykling har de for alvor satt Zermatt på det internasjonale terrengsykkelkartet. Regionen har lenge vært kjent for sine naturlige smalstier, men en storstilt investering på 11,6 millioner euro i forkant av verdensmesterskapet i 2025 forvandlet terrenget og sykkelinfrastrukturen rundt Matterhorn. Stinettet som nå er på plass, er resultatet av en av de mest ambisiøse satsingene på terrengsykling i Alpene.

Anbefalte stier: På Gornergrat-siden følger Mark Twain-stien fjellkanten og byr på spektakulær utsikt mot Matterhorn. Fra Riffelberg kan du ta en av flere lettkjørte flytstier ned til landsbyen, og dermed unngå turgåere på turstiene lenger nede. Ønsker du en lengre utforkjøring, kan du prøve stien fra Rothorn til Täsch, landsbyen nedenfor Zermatt. Den starter rett bak heisstasjonen på Rothorn. Fra Täsch tar du toget tilbake til Zermatt.

Reise: Fly til Genève eller Zürich; begge flyplassene ligger omtrent like langt unna. Jeg anbefaler at du tar toget hele veien; Zermatt er en bilfri landsby, så du trenger ikke leiebil. Å parkere nedenfor landsbyen er både tungvint og dyrt.

På de solrike sørlige skråningene av Mont Blanc-massivet, strekker den vakre Aostadalen seg fra foten av Europas høyeste fjelltopper ned mot de bølgende engene nord for Torino. Dette er et legendarisk vintersportsreisemål, kjent for førsteklasses skisteder som Champoluc, Gressoney og La Thuile.

Den historiske byen Aosta er regionens livlige hovedstad. Med sine 33 000 innbyggere er den en av de største byene i Alpene – et særegent sted der industri og friluftsliv møtes på ekte vis. Her ligger et lokalt stålverk side om side med et yrende reiseliv preget av skikjørere, syklister, kunstnere og studenter. Denne kontrasten gir Aosta en urban atmosfære med særpreg og pågangsmot, der hverdagen går sin gang uansett vær, og besøkende ønskes velkommen uten at de tar over byen.

Stiene i dalen ble anlagt som handelsveier for flere hundre år siden. Nå utforsker en ny generasjon terrengsyklister disse eldgamle rutene og skaper internasjonal oppmerksomhet rundt regionens storslåtte terreng, rike historie og italienske gjestfrihet i verdensklasse.

Med den gamle romerbyen Aosta som base får du den perfekte balansen – legg ut på sykkeltur rett fra bygrensen, og utforsk deretter det lokale mattilbudet. For å få enda mer ut av turen er det to nærliggende utforsykkeldestinasjoner du absolutt bør besøke: Pila, med en av Alpenes beste sykkelparker for gradvis ferdighetsutvikling, og La Thuile, kjent for sitt røffe, naturlige stinett med heistilgang.

For å planlegge turen din kan du kontakte Aosta Valley Freeride for erfarne guider, sykkeltransport og lokal tilrettelegging: aostavalleyfreeride.com.

Anbefalt rute: Fra Punta Chaligne ned til byen Aosta. Start med å ta deg opp på fjellet fra Rifugio Chaligne, og nyt deretter noen timers utforkjøring ned til byen. Fantastisk terrengsykling med alt fra naturskjønne høyfjellspartier til raske strekk gjennom skogen.

Reise: Fly til Genève eller Milano. Begge flyplassene ligger omtrent like langt unna, rundt to timer. Det går flybusser, men om sommeren er leiebil mer praktisk og gir deg større frihet på stedet – noen av turenes startpunkter ligger langt fra hverandre.

I Sør-Tirol endrer det klassiske italienske landskapet karakter. Her finner du ikke smuldrende romerske ruiner, storslåtte historiske byggverk eller enorme katedraler der guider hvisker til folkemengder. Mens Italia kjennetegnes av byene sine, kjennetegnes Sør-Tirol av fjelltoppene sine; her finnes det knapt noen egentlige byer i tradisjonell forstand. Her snakkes det oftere tysk enn italiensk, og eplestrudel erstatter tiramisu som regionens favorittdessert. Denne særegne identiteten har historiske røtter: Regionen tilhørte Østerrike-Ungarn før den ble italiensk territorium etter første verdenskrig. I dag kaller italienerne provinsen Alto Adige, og den har et omfattende regionalt selvstyre.

Helt inntil grensen til Østerrike, ved foten av Dolomittene, ligger den lille alpelandsbyen Sexten, eller Sesto som den heter på italiensk. Rett nord for de ikoniske fjelltoppene Tre Cime di Lavaredo har Sexten i det stille blitt et av Sør-Tyrols fremste reisemål for terrengsykling. Terrenget passer for alle typer syklister og byr på alt fra lette, maskinbygde stier med god flyt til lange, krevende ruter langt fra allfarvei. For dem som søker et ekte eventyr – aller helst med en lokal guide – slynger smale, spektakulære stier seg rett under de mektige kalksteinsfjellene som kjennetegner regionen. Dette er ikke bare stier, men det som med god grunn kan kalles de flotteste sykkelturene i hele Dolomittene.

Anbefalt rute: Ta enten taubanen eller fatt på den brutale stigningen opp Monte Helm for å nyte en kaffe eller apfelstrudel på Sillianer Hütte, som ligger på 2 447 meters høyde. Deretter følger du den spektakulære fjellryggen langs grensen til Østerrike før du setter utfor på Erla Trail – en spesialbygd sykkelsti med god flyt som tar deg rett tilbake til byen.

Reise: Fly til Marco Polo lufthavn i Venezia, som ligger 340 kilometer sør for Sexten, eller til München lufthavn, 340 kilometer nord for Sexten. Fra Venezia tar det to og en halv time å kjøre til Sexten, og fra München tar det omtrent fire timer.

For noen år siden lignet Lenzerheide i den sveitsiske kantonen Graubünden på mange andre feriesteder i Alpene: et yrende vintersportssted som ble stille og søvnig om sommeren. For å skape bedre balanse mellom sesongene satte lokale myndigheter i gang en ambisiøs satsing på å gjøre regionen til et førsteklasses reisemål for terrengsykling.

De innså raskt at det skulle mer til for å lykkes enn å åpne skiheisene og la syklistene kjøre ned ulendte krøtterstier. Derfor samarbeidet de med spesialiserte konsulenter om å utvikle en helhetlig plan. I løpet av få år bygde Lenzerheide opp en sykkeldestinasjon i verdensklasse fra grunnen av. Med en allsidig arrangementsstrategi – fra UCI-verdenscupritt og verdensmesterskap på elitenivå til lokale festivaler for bredde og fellesskap – satte de seg på verdenskartet.

Strategien ga gode resultater. I dag er Lenzerheide et livlig og trendy samlingssted for utforsyklister og frikjøringsentusiaster, med en av de flotteste sykkelparkene i de østlige Alpene. Stedet er like attraktivt for stisyklister, som kan glede seg over heisbaserte sykkelturer på smale stier, naturskjønne turer i dalen og sammenhengende stiforbindelser til nabodestinasjonen Arosa.

Denne suksessen er forankret i Graubündens usedvanlig progressive tilnærming til ferdsel i naturen. Kantonen har et omfattende stinett på 17 000 kilometer som deles av turgåere og syklister, basert på en unik filosofi om «felles bruk» som lar alle sykle på praktisk talt enhver sti. Som Sveits’ største, men minst befolkede kanton har Graubünden blitt en global leder innen bærekraftig sykkelturisme. Regionen byr på 2 500 kilometer med tilrettelagte, merkede terrengsykkelstier, med ikke bare Lenzerheide, men også de nærliggende stordestinasjonene Davos Klosters og Engadin St. Moritz i spissen. En bilferie med sykkelstopp på flere av disse destinasjonene er derfor et absolutt must for tilreisende syklister.

Anbefalt rute: fra Parpaner Rothorn langs Schafalpi-stien til Arosa via Älplisee, en av Sveits' vakreste fjellsjøer. Fra Arosa tar du noen heiser opp i fjellet igjen til Fuerggli, før du kjører ned til Lenzerheide.

Reise: Lenzerheide ligger bare 1,5 time fra Zürich, så det er best å fly dit. Det er enkelt å reise med tog til Lenzerheide, men du må bytte til buss i Chur, omtrent 30 minutter unna.

Sölden og Ötztal-dalen utgjør et av Østerrikes fremste paradis for terrengsykling. I løpet av det siste tiåret har dette anerkjente vintersportsstedet i Tirol målrettet tilpasset infrastrukturen til to hjul. Resultatet er Bike Republic Sölden – et kraftsentrum i det internasjonale sykkelmiljøet. De høy alpine utsiktene fanger blikket, men den virkelige magien finnes under trekronene, der et tett nettverk av skogsstier slynger seg gjennom dalen. Parken er utformet med tanke på inkludering, slik at syklister på alle ferdighetsnivåer kan dele den samme fartsfylte nedovergleden. Ötztal er en av Tirols lengste daler og strekker seg 65 kilometer gjennom Alpene. Beliggenheten er ideell: en time sørvest for Innsbrucks urbane tilbud og like nord for Italia. Her ligger alt til rette for en langhelg eller en hel uke med sykling sammen med gjengen. Her føles stiene like endeløse som landskapet. Med tre store gondolbaner fordelt på Sölden og Oetz tar heissystemet syklistene rett ut i et enormt nettverk av drømmeturer. I motsetning til mange andre sykkelparker som i stor grad er tilrettelagt for utforsykler, har Bike Republic Sölden alltid prioritert flytstier, endurosykling og naturlige alpine stier. For at opplevelsen skal være så smidig som mulig, jobber et dedikert stivedlikeholdsteam på elleve personer døgnet rundt for å holde Söldens 33 løyper i topp stand.

Anbefalt sti: Kleble Alm Trail byr på en fantastisk blanding av teknisk sykling med hårnålssvinger, røtter og steiner, og flytende partier med høy fart. For å komme dit må du klatre 600 høydemeter fra gondolstasjonen, men med en pause på Klebe Alm-hytta går det som en lek. Derfra kan du glede deg til en imponerende utforkjøring på hele 1000 høydemeter ned til Sölden.

Reise: Fly til München eller Innsbruck. Derfra er det enklest å reise videre med leiebil. Fra München tar det omtrent 2,5 timer, og fra Innsbruck 1 time.