Det finnes en liten alpelandsby i Sveits hvor alle fjelldrømmene dine går i oppfyllelse. Velkommen til St. Moritz.
Jeg vet ikke om erkjennelsen kom da jeg forlot Furtschellas Mittelstation, utenfor Segantini-hytta eller på toppen av Piz Languard – 3262 meter over hverdagen min. Det jeg husker, er at en konklusjon plutselig tok form. At alle brikkene falt på plass. At hele bildet ble komplett.
Jeg tenkte: Her vil jeg bo.
Akkurat her vil jeg være.
I denne dalen.
I denne alpelandsbyen.
I St. Moritz.
Ikke på grunn av det fenomenale utvalget av luksushoteller. Ikke på grunn av det forbløffende utvalget av dyre klokker, dyre biler og dyre smykker. Ikke på grunn av mulighetene til å spille polo – på høyt nivå. Nei, på grunn av selve naturen. På grunn av det spektakulære landskapet.
«Om sommeren er St. Moritz mer avslappet enn om vinteren», sier Misch Shneider, grunnlegger og eier av den legendariske sportsbutikken Nanuk Sport i St. Moritz.
«Dalene med alle innsjøene er så vakre og unike i sommermånedene – og det er så mye å gjøre og utforske!»
Misch kom først til Engadin-dalen og St. Moritz for 30 år siden – på skiferie. Og det er kanskje vinter – og
snø – de fleste forbinder med St. Moritz.
Vinter-OL ble arrangert her allerede i 1928. Og i 1948. For ikke å glemme verdensmesterskapet på ski i 1934. Og i 1974. I 2003. Og i 2017.
Den lille alpelandsbyen – med litt over 5000 innbyggere – har blitt verdenskjent for sin unike skikultur. Den er kanskje
ikke like kjent for alt den har å by på i sommermånedene. Og for sine 300 soldager i året.
Jeg selv hørte det fra venner da jeg fortalte dem om sommerferieplanene våre for en familieuke i St. Moritz:
"Er du gal?"
"Har du arvet mye penger?"
"Har du vunnet 95 millioner euro i Eurojackpot?"
Den generelle oppfatningen av St. Moritz er at det er «verdens dyreste feriested». Og ja, det kan nok stemme. Hvis du har mye penger,
er det mer enn nok å bruke dem på her. Jeg antar at det er fantastisk å bo i St. Moritz hvis du har en stor formue. Men det føles ikke mindre fantastisk å slå teltpluggene våre ned i det grønne gresset på Camping St. Moritz. Vi har tross alt kommet hit for å være utendørs så mye som mulig.
Man kan si at historien om St. Moritz begynner rundt 1855. Det var da Johannes Badrutt kjøpte et gammelt gjestehus og totalrenoverte det. Ni år senere var gjestehuset blitt til et hotell. Velstående gjester fra England sjekket inn, og anmeldelsene var gode. Johannes Badrutt inngikk et veddemål med sine faste sommergjester: «Hvis dere våger å bo her om vinteren, kan jeg garantere minst 40 dager med sol og gode snøforhold. Hvis ikke, dekker jeg hele oppholdet deres.»
Johannes Badrutt vant naturligvis veddemålet. Dermed ble vinterturismen oppfunnet som sjanger og fenomen. I 1884 fikk St. Moritz sin første skiløype. I 1890 bygde den lokale bonden Christian Mathis den første bobkjelken og arrangerte vågale akekonkurranser på veien fra St. Moritz til nabolandsbyen Celerina. I 1891 ble St. Moritz Golf Club grunnlagt – en metafor for gjestenes privatøkonomi. Deretter ble det bygget en hoppbakke i 1895. Vinteren 1910 landet et fly i landsbyen.
Og historien fortsetter.
St. Moritz har ofte vært først, best eller størst. St. Moritz har alltid tiltrukket seg konger, prinser, herskere og sjeiker. Coco Chanel, Charlie Chaplin og Alfred Hitchcock kom hit. Tilsynelatende kom også Robert De Niro, John Travolta og
Seal hit. Her ble det bygget et svømmebasseng til over 90 millioner dollar – med portretter på veggene av alle de store idrettsutøverne som har trent her.
Og nå er vi her.
Hele familien er inne i teltet under en kort regnbyge.
Denne timen i teltet gir oss mulighet til å planlegge noen enkle, men
slående vakre fotturer.
På dag 1 varmer vi opp og går den såkalte «Vannstien» like ovenfor toppstasjonen til Furtschella-gondolen. Her besøker vi seks små innsjøer på en kort og vakker fottur: Lejin Christal, Lejin Magnetit, Malachit, Rhodonit (hvor vi spiser lunsj og tar oss et bad i varmen), Chaglia og Epidot.
På dag 2 skinner solen like sterkt som dagen før, og vi tar en sjarmerende kabelbane – som åpnet allerede i 1907! – helt opp til Muottas Muragl på 2454 meters høyde. Herfra går vi helt opp til Segantini-hytta og videre til toppen av det magiske fjellet Las Sours, nesten 3000 meter over havet. Utsikten er – kort sagt – storslått.
På dag 3 føler vi at vi har fått hele området litt mer under huden. Vi kjenner sørsiden av Albula-Alpene og Engadin-dalen i sjelen.
Nå tar vi stolheisen rett opp fra landsbyen Pontresina og fortsetter på svingete stier som slynger seg i sikksakk. Noen av oss velger å følge den bratte og spektakulære stien helt opp til fjelltoppen Piz Languard, 3262 meter over havet. Hvis utsikten fra toppen av Las Sours var «praktfull», er det nesten vanskelig å beskrive utsikten fra toppen av Piz Languard.
Skal vi si fortryllende?
Fengslende?
Som i en drøm?
Så hva bør vi gjøre videre – eller neste gang vi er på ferie i St. Moritz? Misch Schneider hos Nanuk Sport er så heldig å bo og jobbe her – i dette drømmelandskapet. Om sommeren liker han aller best å sykle og gå på tur med sin bedre halvdel Sabrina og hunden Lou.
Vi spør Misch hvilke enkle fotturer han vil anbefale i St. Moritz.
«Jeg vil anbefale Schellursli Trail St. Moritz, som er en enkel fottur for små barn, med informasjonsskilt og fortellinger om den berømte Schellenursli. Jeg vil også anbefale Panorama Trail Muottas Muragl – en omtrent 7 km lang fottur over dalen etter at man har tatt en av de eldste kabelbanene i Sveits opp til Muottas Muargl.»
Hvilke tre stier vil du anbefale for terrengløping, Misch?
1. Stazerwald: rundt 6 km opp og ned gjennom den vakre Staz-skogen med den krystallklare innsjøen Lej da Staz, som også er vel verdt et bad.
2. Hahnensee: Denne stien starter i St. Moritz og stiger 385 høydemeter opp mot Hahnensee. Etter en kort, forfriskende svømmetur i innsjøen – eller et besøk på restauranten – kan du fortsette mot Corvatsch eller gå ned igjen til St. Moritz eller Silvaplana. Dette er en svært fin sti med flott utsikt.
3. Oppover dalen: Med start i St. Moritz kan du løpe opp gjennom hele dalen til Maloja, rundt Champfersjøen, Silvaplanasjøen og Silssjøen. Dette er en lang og vakker løpetur på 17 km.
Hvilke tre fjelltopper vil du anbefale å gå opp til?
1. Segantini-hytta: Min absolutte favoritttur! Du kan starte i Pontresina og ta stolheisen til Alp Languard, eller starte fra Muottas Muragl. Begge rutene er svært fine, byr på fantastisk utsikt og fører deg til den berømte Segantini-hytta, hvor du kan nyte den beste utsikten over dalen – med deilig mat servert av Martina og Anselm, som er gode venner av meg!
2. Ova Cotschna: En fottur fra St. Moritz som går gjennom en vakker skog og 900 høydemeter opp til Lake da I’Ova Cotschna – og etter noen få minutter til kommer du til Ova Cotschna.
3. Muottas da Schlarigna: Min favorittopp å gå til fra St. Moritz. Stien fører deg opp over tregrensen til et utsiktspunkt med en fin benk hvor du kan ta en pause. Deretter går du tilbake til Alp da Staz, hvor du kan se den eldste sveitsiske sembrafuruen, som er 1400 år gammel!
Vi må også spørre hvordan Misch vil beskrive det norske begrepet «friluftsliv» – som er nettopp det denne utgaven av Norrøna Magazine handler om.
«Friluftsliv» er akkurat det det betyr for meg å bo i St. Moritz og Engadin-dalen! svarer Misch.
«Å bo midt i vakker natur som byr på fantastiske, uforglemmelige øyeblikk – og får deg til å smile hele tiden!»
Dette er kanskje en av de beste beskrivelsene av uttrykket "friluftsliv" vi noen gang har hørt. Og det gjør oss bare enda mer ivrige etter å dra tilbake til St. Moritz.
Så snart som mulig.