Text: Håkon Sollund
Photos: Jon Gangdal, Chris Holter
Published: Nov 11, 2026
Tomas Carlström har gjort mer for norsk klatring enn de fleste. Blant mye annet var han en av de få som introduserte klatremiljøet for klatring på frosne fossefall. Dette er historien om hvordan en svenske og et par amerikanere fikk isklatringen til å blomstre i Norge fra 70-tallet og utover.
Basert på et intervju av Eivind Eidslott i Norrøna Podcast
Tomas Carlström er intet mindre enn en legende i friluftsbransjen. Han har gjort utrolig mye. Likevel er han langt fra typen som skryter. Han er lavmælt og ydmyk når han forteller om et liv levd i og for naturen, om legendariske design og førstebestigninger. Det er uklart om han ramser opp yrker og lidenskaper i kronologisk rekkefølge, men han gir inntrykk av å være like glad i dem alle. Kanskje med unntak av klatringen – sporten han gjorde mye for å gjøre populær i Norge på 70-tallet. Det er når han klatrer, at han føler seg aller mest levende.
«Jeg er ingeniør, klatrer, skikjører og fotograf», sier han. Og han har merittene som bekrefter det.
Carlström er for eksempel designeren bak Norrønas mest populære produkt gjennom tidene – Trollveggen-dressen. Trollveggen er fortsatt i salg og videreutvikles den dag i dag – med stadig mer avanserte løsninger – for å takle enda mer ekstreme klatreturer og ekspedisjoner. Trollveggen-dressen er intet mindre enn en milepæl for Norrøna.
På oppdagelsesferd blant frosne fossefall
Frem til 70-tallet var det ikke mye snakk om isklatring i Norge. Det endret seg – gradvis, vel å merke – fra det øyeblikket Tomas Carlström flyttet til Hemsedal.
«Isklatring slik vi kjente det på 60-tallet, var alpin klatring: snøbakker eller isbreer, men ikke frosne fosser. Men i 1969 var det et bilde av to klatrere som klatret opp en foss i California, på forsiden av et britisk magasin. Det fikk meg til å tenke at vi kunne gjøre det samme her, hvor vi har så mange fosser. Vi begynte kort tid etter, med breøkser og ishammere», ler han. «Men de første virkelig vanskelige rutene ble klatret på midten av 70-tallet.»

I 1977 fikk Carlström en telefon fra en av datidens mest kjente klatrere – amerikaneren «Hot» Henry Barber. Barber løftet fjellklatringen til nye høyder på 70-tallet, særlig soloklatringen.
«Jeg kjente ham ikke, selv om han jobbet for Chouinard Equipment. På den tiden hadde bratte, loddrette isruter bare blitt klatret i Colorado i USA. Uansett kom Henry til Norge ikke lenge etter, sammen med vennen sin Rob Taylor.
«De bodde hos oss, og innen de dro, hadde de førstebesteget mange av det som i dag regnes som klassiske isklatreruter.»
Vettisfossen – Norges høyeste loddrette fossefall
En av de mest banebrytende førstebestigningene amerikanerne sto for, var Vettisfossen. Fossen er 272 meter høy og fryser sjelden til, så det gikk hele 19 år før noen gjentok bestigningen. Barber og Taylor insisterte på at Carlström og en klatrer fra Trondheim, Håkon Gammelsæter, skulle bli med dem på bestigningen.
«Vi ble med dem en tredjedel av veien. Resten ble litt for skummelt for oss, så mens de fortsatte opp den loddrette delen av fossen, fant vi en fin vei ut til høyre. Der oppdaget vi en perfekt fjellhylle hvor vi kunne fotografere dem mens de fortsatte.»
Gammelsæter og Carlström kom tilbake til hytta klokken fem på ettermiddagen. Barber og Taylor kom tilbake klokken ti, uten hodelykter, i mørket.
«Henry hadde blitt truffet i hodet av en isklump og hadde blod i finlandshetten, ettersom de ikke brukte hjelm. De var svært slitne – men veldig glade. I mange år skulle dette forbli den vanskeligste isklatreruten noen hadde klart å fullføre.»
Skandinavisk fjellklatringsutstyr
«Da jeg flyttet til Norge, hadde jeg allerede opparbeidet meg mye kunnskap om klatreutstyr. Derfor tenkte jeg at jeg kunne gjøre noe med det elendige utvalget av utstyr som var å få kjøpt her i landet. Samtidig ønsket jeg å spre kunnskap om fjellklatring», minnes Tomas.
«Jeg bestemte meg for å åpne en butikk som spesialiserte seg på salg av klatreutstyr. Jeg ville bo i Hemsedal, så nær klatring og skikjøring i fjellet som mulig, så jeg startet butikken der.»
Slik gikk det til at Carlström åpnet butikken «Skandinavisk Høyfjellsutstyr», som snart skulle bli viden kjent, sammen med blant andre Hans Petter Fernander. Etterspørselen var stor, og Carlström kjente alle potensielle kunder. Det skandinaviske klatremiljøet hadde tidligere kjøpt utstyret sitt fra Storbritannia og Sentral-Europa. Nå ble dette utstyret importert til Hemsedal og hovedsakelig solgt via postordre. Tomas visste også hvilke andre leverandører han skulle bestille utstyr fra: Chouinard Equipment – som i dag er kjent som Black Diamond etter at Yvon Chouinard forlot selskapet.
«Vi begynte å importere Chouinard-utstyr, som var mer avansert enn blant annet det britiske utstyret. Chouinard var en mester i å videreutvikle utstyr som raskt tok over klatremarkedet. Chouinard hadde for eksempel utviklet en sekskantet sikringskile kalt «Hexentrics», som var asymmetrisk, men ikke helt.»
«Jeg laget en ny versjon – videreutviklet den, helt asymmetrisk denne gangen, og sendte den til ham. De svarte og tok designet mitt i bruk, og på den tiden ble den den mest populære klatrekilen i verden.»

Lever drømmen
Carlström begynte å klatre sammen med broren sin i Stockholm i 1956, da svært få i Skandinavia i det hele tatt betraktet det som en sport, eller for den saks skyld visste noe om det. Han var 14 år gammel den gangen. De første klatreturene hans i Norge fant sted i 1962. Våren 1970 flyttet Carlström til Norge for å jobbe ved Norsk Høyfjellsskole i Hemsedal, og der har han blitt siden. Det er hans paradis på jord. Nå bor han sammen med kona i en avsidesliggende fjellside. De kan gå rett ut døra med skiene på, gå opp på fjellet i noen timer og kjøre ned igjen på 20 minutter. Med andre ord: Tomas Carlström lever fortsatt drømmen, selv i åttiårene.

