Finn en butikk
Mountaineeringtrollveggen

Broad Peak1987

Two climbers on a snowy mountain peak, one in a red jacket and one in a yellow jacket, are standing near a red tent.  The climbers are silhouetted against a snowy mountain range in the background.  The image is taken from a high vantage point.

Text: Kristin Folsland Olsen

Photos: expedition members


First published: Oct 16, 2023

MagazineExpeditionHistory

Tørre kjeks og hermetisk kanin. Er det dette som skal få den norske ekspedisjonen til toppen av verdens 12. høyeste fjell?

«Vi skulle til Trango først. Vi skulle sette opp en minneplakett for Hans Christian og Finn Dæhli der. Det var kanskje en del av grunnen til at jeg ble ekspedisjonsleder.»

Fjellklatrer Ragnhild Amundsen (62) skrur tiden tilbake til våren 1987, da hun ledet en klatreekspedisjon til 8000-meterstoppen Broad Peak i Karakoram-fjellkjeden i Pakistan.

«Flere personer ble med oss på turen. Moren til Hans Christian var der, og det var viktig», minnes hun.

A tall, snow-capped mountain peak rises against a clear blue sky. The mountain is rocky and rugged with patches of snow. The foreground is a rocky, uneven landscape.
Trango-tårnene sett fra dalbunnen under Broad Peak-ekspedisjonen i 1987.
Minneplakett

Den norske Broad Peak-ekspedisjonen hadde et annet utgangspunkt enn de fleste klatreekspedisjoner. Den begynte med å møte og ta inn over seg klatringens mest brutale konsekvens: døden. På en klatreekspedisjon i området tre år tidligere hadde Ragnhilds kjæreste og Norges største klatreikon, Hans Christian Doseth, falt i døden sammen med Finn Dæhli etter en vellykket førstebestigning av Great Trango Tower.

Farer i fjellet

Etter at minneplaten var skrudd fast i massiv granitt, hadde venner og familie tatt farvel med Hans Christian og Finn, og de fleste i følget reiste derfor tilbake til Norge.

Ragnhild og vennene hennes, Håvard Nesheim, Frode Guldal, Stein P. Aasheim, Gunnar Aksnes og Harald Henden, ble igjen blant klodens høyeste topper. De vendte blikket opp mot et fjell med en stor, bred kuppelformet topp, der ingen nordmann noen gang hadde stått. Det het Broad Peak, var 8 051 meter høyt og verdens 12. høyeste fjell.

A woman in a yellow, red, and blue jacket and red pants is sitting in front of a red tent.  She is wearing sunglasses and holding a red cup.  A silver bowl is in front of her. There is a rocky background.
Leirliv: Ekspedisjonsleder Ragnhild Amundsen i Karakorumfjellene.

– Hvordan endret Trango-ulykken opplevelsen av klatring, og hvordan påvirket den den nye ekspedisjonen?

«Jeg vet egentlig ikke. Jeg visste at det var farlig før ulykken, men på en eller annen måte tror man aldri at det skal ramme en selv og ens nærmeste. Så det forandret jo ting», sier Ragnhild Amundsen nå.

– Gjaldt denne endringen først og fremst følelsene dine, eller endret den også måten du ferdes på i fjellet?

«Jeg er egentlig en reddhare. Jeg har alltid vært forsiktig i fjellet. Jeg skjønner at hvis det mest dramatiske du gjør, er å gå en enkel fjelltur, så virker ikke Broad Peak særlig forsiktig. Men jeg står for det jeg sa. Du kan være forsiktig og likevel ferdes i krevende terreng. Etter at jeg fikk barn, mistet jeg lysten til å klatre i Himalaya. De objektive farene du ikke kan kontrollere, er mye større der. Her hjemme vet vi mer om både været og utfordringene knyttet til snø. Og så er det alltid ganske kort vei ned. Er du på 7000–8000 meters høyde, er det ikke kort vei ned.»

A metal plaque with an inscription in Norwegian. The inscription reads "Til minne om Ans Chr. Dose som ble igjen etter bestignigh Lostveggen pa [illegible]  199 Juni."  A pine branch and a dead leaf sit on the plaque.
Til kjærlig minne om Hans Chr. Doseth og Finn Dæhli.
Et team av likeverdige

Vel etablert i baseleiren hadde gruppen god arbeidsflyt og et godt samspill. Noen akklimatiserte seg raskt, deriblant Ragnhild selv, mens andre trengte mer tid. Derfor byttet de på hvem som var i baseleiren, og hvem som tok seg opp i tynnere luft for å frakte mat og utstyr lenger opp på fjellet.

Det var verken bærere eller faste tau. Hele poenget var å samarbeide om en felles opplevelse og et felles mål.

«Man leser om ekspedisjonsledere som bestemmer hvem som får gå opp, og hvem som ikke får det. Slik opplevde jeg overhodet ikke ekspedisjonsklatring. Vi var en vennegjeng på tur. Den viktigste funksjonen jeg hadde som ekspedisjonsleder, var å stå oppført som det i papirene våre. Stein tenkte nok også at det ville gjøre det lettere å få sponsorer.

Det at vi skulle til Trango først, ga også en ekstra dimensjon.»

Two climbers on a snowy mountain peak, one in a red jacket and one in a yellow jacket, are standing near a red tent.  The climbers are silhouetted against a snowy mountain range in the background.  The image is taken from a high vantage point.
Etablering av en ny høytliggende leir på det 8051 meter høye Broad Peak i 1987.
Råtøff

Ragnhild er kanskje ikke typen som skryter av seg selv. I alle fall har undertegnede en liten mistanke om det etter å ha snakket med den dyktige klatreren for første gang. Kanskje andre bør stå for skrytet på hennes vegne.

Stein P. Aasheim var gift med Ragnhild i en lengre periode og skrev om Broad Peak i en av bøkene sine: «Jeg regnes som en gentleman. Så naturligvis startet jeg med den tyngste sekken. Det gikk bra en stund, men ikke så lenge som forventet. Det var et slag for egoet da Ragnhild et stykke opp i bakken tilbød seg å gå foran og tråkke spor i snøen, siden hun bar lettest. Og det ble ikke bedre da hun litt senere også insisterte på å ta sekken min. Fordi jeg hadde vondt i ryggen, sa hun. Men det verste var da jeg hadde den letteste sekken og likevel måtte be henne gå først i løssnøen.»

A man wearing a helmet, an orange jumpsuit, and a backpack is smiling as he climbs a snowy mountain.  He is using an ice ax to help him climb.
Ekspedisjonsleder Ragnhild Amundsen holder et jevnt tempo.
Naturen bestemmer

Klatresesongen i Karakoram i 1987 var preget av dårlig vær. Stadig nye snøfall forsinket ekspedisjonen. I over fem uker levde de i håpet om at forholdene skulle stabilisere seg, og at det skulle bli mulig å nå toppen. Det var ikke bare den norske ekspedisjonen som ble værende i leiren og ventet.

«Vi fikk besøk av Doug Scott og teamet hans. De hadde hatt leir ved K2. Da de ikke kom seg opp på K2, kom de til Broad Peak og prøvde seg på toppen med vår klatretillatelse. De hadde sin egen kokk. Vi hadde levd på kjeks og dårlig pakistansk pasta. Det var også noen franskmenn som hadde leir ved Broad Peak. De hadde nybakt brød og kanin på boks. Og skinke som hang fra telttaket.»

En sjanse til å nå toppen

Etter flere ukers venting gjorde laget seg klart til toppforsøket. Håvard Nesheim og Gunnar Aksnes utgjorde det første topplaget.

Stein Ps bok beskriver forsøket:
«Neste kontakt kom fra 7200 meters høyde. Gunnar snakket i svært korte setninger. Det går bra. Vi er på en rygg. Snøen har blåst bort. Vi slår leir her. Det ser ut til å være kort vei til toppen. Jeg tror vi kan klare det.»

Two climbers on a snowy mountain slope. The climber in the foreground is wearing red and is attached to a rope. The climber in the background is wearing yellow and is standing on a ledge.
Den norske klatreekspedisjonen til fjellet Broad Peak i 1987 besto av Ragnhild Amundsen, Håvard Nesheim, Frode Guldal, Stein P. Aasheim, Gunnar Aksnes og Harald Henden. Ekspedisjonen måtte snu på ca. 7400 meters høyde på det 8051 meter høye fjellet.

Omtrent 7 400 meter over havet ble toppforsøket avbrutt. Snøen hadde samlet seg i en gryteformet forsenkning, og snøskredfaren var for stor. Stemmen til Gunnar Aksnes høres over walkietalkien: «Vi har snudd. Vi er på vei ned.»

– Hvordan føltes det å måtte snu?

«Det var ikke så farlig. Jeg har aldri vært så opptatt av å måtte nå toppen eller å måtte lykkes. Det var en fin tur. Vi hadde det veldig bra. Det var fantastisk å være der.

Selvfølgelig hadde det vært flott å kunne si at vi nådde toppen, men det var helt greit å komme hjem og si at vi ikke hadde nådd den.”

A snow-capped mountain peak with a hint of pink light on the summit, set against a clear blue sky.
Masherbrum (7 821 moh.), som ruver over Baltorobreen, under ekspedisjonen til Broad Peak.