A day out birdwatching

Vi ligger halvveis ute av soveposene våre, dekket av grener vi skar ned og som fungerer som ly denne kvelden, mens vi forsøker å være stille som mus. Vi kikker intenst i kikkertene våre, og vi ser flere svarte prikker som beveger seg nede ved myren.

Der kommer det to orrhøner, hvisker Jan Erik Blom mens han peker. Han har vært vitne til utallige orrfuglleiker i løpet av sine 73 år, men han blir fortsatt like begeistret hver gang. Orrhanene kakler og piper, mens de danser rundt hverandre. De måler hverandres fjærpryd for å se hvem av dem som er den overlegne. Når orrhønene nærmer seg, blir spillet straks mer intenst. Det begynner å ligne en ekte hanekamp. En av orrhanene forlater kampen med en triumferende gange, mens resten løper inn i skogen igjen. 

Han blir aldri lei av å se på ville dyr. Han kan sitte i timevis og studere adferden deres og samspillet mellom dyrene og naturen. Om det er elger eller orrfugler, spiller ingen rolle. Jan Erik har brukt fritiden sin på å være skogvokter i Nordmarka i Oslo siden han var 18 år gammel. Han kjenner skogen ut og inn og har sannsynligvis tilbrakt flere timer i naturen enn han har i sitt eget hjem. Lidenskapen hans for naturen, dyrene og selvsagt jakten har han ført videre til sønnen sin, Martin Blom. Han jobber med å produsere jaktfilmer.

Martin ble båret rundt på farens rygg i en bæremeis eller i en slede til han var gammel nok til å gå selv. Det fantes ikke noen andre alternativer. Som skogvokter måtte Jan Erik være utendørs, og han syns ikke det var noe problem å ta med seg sønnen på jobb. Nå er det Martins fire år gamle datter som sitter i bæremeisen med ørevarmere sammen med pappa på jakt. I familien Blom starter man tidlig.

Vi begynte dagen med å steke et par pølser og noen marshmallows over bålet i nærheten av Bloms hytte. Deretter bega vi oss dypere inn i skoen for å forberede oss på å overnatte ved myren. Disse mennene er svært erfarne, så det tok ikke lang tid før campen var satt opp og klar, og om ikke lenge lå vi skulder ved skulder og ventet på fuglene. Vi hadde derimot ikke forventet at den nyklekte myggen skulle dukke opp – litt tidligere enn normalt. 47 myggstikk fordelt på to armer og mindre enn to timers søvn var prisen vi måtte betale for å få et glimt av fuglene og deres paringsdans, der selve paringen ikke varer mer enn halvannet sekund. Det er naturens måte å gi og ta på.

Både Jan Erik og Martin har lenge drevet med jakt. Jan Erik skjøt sin første fugl da han var ni år gammel. Martin måtte vente til han var 14 år på grunn av et nytt reglement, men jeg tror det trygt kan sies at han har tatt igjen for det ved å tilbringe store deler av livet i skogen på jakt.

Det handler om å være ute i naturen for meg. Å gå på turer, plukke bær, trene hundene og fiske. Det som er så fint med jakt, er at du må bruke sansene dine på en helt annen måte. Du blir mer observant og legger merke til de små detaljene, sier Jan Erik.

Martin er enig i det. Vi får ofte spørsmål om hvordan vi klarer å skyte dyrene vi er så glad i. Jakt for oss handler ikke bare om å skyte dyrene. Det gjør det selvfølgelig mer spennende enn en vanlig tur i skogen, men det finnes ikke mange som studerer dyrene så nøye, følger bestandene gjennom året for å se hvordan de utvikler seg og som bryr seg så mye om dyrene som jegere.

Hvis vi ser at en art har en lav bestand et år, jakter vi ikke det året. Man høster det man sår, det er filosofien til de fleste jegere, sier Jan Erik. 

Familien Blom har masse kjøtt de har skaffet til veie selv i kjøleskapet. Og det ligger ikke bare kjøtt der, men også tranebær, blåbær, multer og kantareller. De høster det de kan, noe som er en viktig del av å tilbringe tid ute i naturen. Du lærer deg hva naturen kan gi deg, noe som gjør deg mer selvhjulpen.

En viktig del av jakten er å ta vare på kjøttet. En annen viktig del av prosessen er å bruke tid på å rense, bevare og selvfølgelig forberede et måltid av kjøttet. Det føles fint å kunne servere en middag som du vet nøyaktig hvor kommer fra, sier Martin.

Jeg mener at noe av det viktigste vi kan lære den kommende generasjonen er å vise dem hvor maten kommer fra, og lære dem opp til å ha respekt for naturen, sier Jan Erik.

Orrhønene har bestemt seg for hvem de vil pare seg med, og spillet avsluttes. Tussmørket blir til daggry. Hva er det som får disse to til å søke mot naturen gang på gang? Til gang på gang tilbringe natten under en busk, med myggen som eneste selskap til fuglene endelig dukker opp for en kort paringsdans ved myren, og deretter sove godt hjemme i egen bolig igjen?

Orrfuglleiken er vårens høydepunkt, sier Martin.

Spillet som finner sted, er det kun mulig å se dypt inne i skogen to uker om våren. Orrfuglene har faste myrer de venter tilbake til hvert år, så du bør snakke med noen som kjenner området før du setter deg ned med en god dose tålmodighet for å se spillet.

Interessen er den samme for dette som for jakten. Det handler om kameratskapet, den fine tiden utendørs og naturopplevelsen. Vi skyter ikke bare for å skyte. Vi jakter for å se dyrene i sine naturlige omgivelser. Vi jakter på opplevelser. Og en av de fineste opplevelsene man kan ha i naturen, er å se disse fuglene og deres paringsdans.

Vi pakker sammen soveposene våre, tar på oss skiene og tar deretter fatt på den korte turen tilbake til hytta ved dammen. Vi lager kaffe på bålet og begynner på turen tilbake til sivilisasjonen, som ikke er så langt unna, selv om vi har følelsen av å være dypt inne i villmarken. Og vi føler oss overraskende våkne.