Fjellsport

Møt en av Norrønas største legender

Det er noe spesielt med fjellene, det å være der oppe. Det åpne landskapet, vennskapet.

Du lurer på hva som er så bra med klatring, spør Tomas Carlström og gnir seg på haken med den store neven sin. Han går oppover bratte trapper i området rundt Frognerseteren med utsikt over Oslo. Carlström er isklatrer, fjellfører, telt- og klesinnovatør og kanskje best kjent for sine roller i Norrøna og Skandinavisk Høyfjellsutstyr. Det er mandag, og Oslo har så vidt våknet til tiden mellom høst og vinter, perioden der vi venter på snøen og den fine, kalde årstiden. Byen er pakket inn i tåke og dis, og Carlström legger hverdagslivet bak seg i en sølvgrå Skoda Yeti. Han snakker om fjell.

There is something about the mountains, being up there: The space, the friendship. We always bring an old fleece jacket on trips. It’s huge, big enough to wear on top of all your clothes. When you get to a belay point you get the belay point jacket so you can stay warm

Tomas Carlström

Han er 70 år nå. Han er den typiske skandinaviske friskustypen, værbitt og furet.

Det er nesten så du får øye på fjellene i øynene hans og kan se hvordan kulden har etterlatt seg rynker i huden. Han har imidlertid stadig den autoriteten og kredibiliteten som følger med mange klatreturer og skyggefulle dager i frosne fosser. Jeg er skadet for tiden. I foten. Jeg falt, sier Carlström. La oss imidlertid først ta turen tilbake til andre halvdel av 1960-tallet. Et lite klatremiljø begynte å vokse frem i Norge og Sverige.

"After weeks of bad weather on a trip to Kebnekaise and a bad tent that was not waterproof, I thought ‘I can do this better myself" says Carlström. Until then, all his clothing had been sewn by his doting mother.

Jeg hadde en drøm om å utvikle et moderne telt. Jeg visste hva som fungerte når det kom til klær. En jakke du kan åpne for å lufte deg og lukke igjen som et beskyttende skall, er en god jakke.

I 1970 forlot Carlström Sverige, jobben som trafikkingeniør og en kjæreste som ikke delte hans entusiasme for bratte fjell.

Målet hans var Hemsedal og en jobb som instruktør på fjellklatrerskolen Høgfjellsskolen Norsk Alpincenter. Men fjellklatrerpionerer på landet måtte utvikle fjellklatringen selv. Carlström fortalte nylig en lokalavis følgende: Det var ikke lett å finne klatreutstyr på den tiden. Det fantes en butikk i Oslo som hadde noe utstyr, men kun om sommeren. I 1972 ble hans irritasjon over dårlig klatreutstyr ikke til å bære. Carlström gikk sammen med Hans Petter Fernander og Jan Fredrik Larsen og grunnla Skandinavisk Høyfjellsutstyr, en butikk med fokus på klatring og fjellsport.

I løpet av denne perioden møtte jeg Ole Jørgen Jørgensen fra Norrøna. Kollegaen min, Jan Øhlcker, tipset meg etter at jeg møtte Ole Jørgen på en fest i Valdres, minnes Carlström. Norrøna trengte ekspertise for å utvikle utstyr. Og slik begynte Carlströms 36 år lange samarbeid med Norrøna. Tomas flytter isøksen sin idet han forserer en frossen fross med Norrønas utstyr.

La oss oppsummere forholdet mellom Carlström og Norrøna ganske kort. Det første året ville han ha oppreisning for den fuktige Kebnekaise-turen og designet det legendariske Ravneskar-fjellteltet. Han designet også Chouinard Equipments enda mer legendariske Hexentrics.

I 1975 fikk fjellklatrere sin faste følgesvenn, fjellanorakken Norrøna Arktisk. Samme år ble de anatomiske ryggsekkene introdusert på det norske markedet.

I 1979 designet Carlström Norrønas mest klassiske plagg, nemlig trollveggen-antrekket, som ble brukt på jubileumsruten til Store Midtmaradalstind i Jotunheimen, og, i det påfølgende året, på den første bestigningen om vinteren av svenskeruten opp Trollveggen. Men det var alltid selve klatringen som kom først for Carlström. Isen, fjellene og jakten på en vei opp. Carlström nevner norske fjellklatrerlegender som Nils Faarlund, Stein P. Aasheim, Finn Dæhli og Hans Christian Doseth ærbødig og med respekt. Og han jobbet hele tiden med Skandinavisk Høyfjellsutsyrs utstyrskatalog – en bibel for klatrere.