Velkommen til skibotn

Når du flyr inn over området rundt Tromsø, kan du ikke bli annet enn imponert. Selv om du har hørt fortellinger om hvor vakkert det er, sett talløse bilder og videoer eller til og med vært der før, slutter den dramatiske og spektakulære naturen aldri å imponere oss mennesker.

De nordligste delene av Norge var ukjent for noen av oss – altså teamet som landet på Tromsø lufthavn for en uke med utforskning, testing og filming i Skibotn. Disse områdene er kanskje ikke kjent for sykling ennå, men de er verdenskjent for sine skimuligheter. Rett over fjorden fra Skibotn ligger halvøya Lyngen, et av de mest spektakulære skiområdene i Norge. Men uansett rykte eller sesong kan du være sikker på at du kommer til å få et godt opphold i Norge. Etter et kort møte mellom nordmenn og svensker satte vi av gårde for å plukke opp sistemann i Tromsø sentrum. Og hva skjedde så? Vi dro til Skibotn. 

Kjøreturen inn i Skibotn føles helt rett for eventyrlystne syklister. Det er en liten bygd i ingenmannsland, omgitt av høye fjell som går parallelt med fjorden, og bratte skråninger som strekker seg gjennom hele dalen. Dette stedet er virkelig selve symbolet på nordområdene. Det er øde, stort, spennende og vakkert. 

 

Vi planla først å dra nytte av midnattsolen og vise frem landet der solen aldri går ned. Én uke i forveien hadde det faktisk vært blå himmel, sol og temperaturer som skulle tilsi at vi var mye nærmere ekvator. Det er imidlertid én ting du må være klar over i denne delen av verden: Været kan du ikke stole på. Skibotn har kanskje ikke så uforutsigbart vær som Lofoten, men en rask sjekk av værmeldingen gjorde det klart at vi ikke hadde hellet på vår side. Det var meldt sol i kun et par timer, og deretter så værmeldingen like mørk ut som natten en hel uke fremover. Dermed ble valget åpenbart – vi måtte begynne å filme med én gang. 

Den første natten ble tilbragt oppe på et platå over Skibotn, med fjorden og grønne, frodige stier i bakgrunnen. Og lett regn og mørke skyer som sakte slukte de siste solstrålene. Vi var oppe til langt på natt og la oss en gang etter klokken tre. 

På turen bestod teamet av seks personer: fotograf Chris Holter, kameramenn Frode Sandbech og Nikolai Schirmer, praktikant og altmuligmann Martin Hammer og ambassadørene Jon Bokrantz, Aslak Mørstad og Thomas Klingenberg. Disse produksjonen er alltid et lagarbeid, og uten dette samarbeidet ville vi ikke fått tatt bilder, spilt inn filmer eller skapt historier sammen. Vanligvis finner alle sin rolle ganske kjapt. I Skibotn så de fleste morgenene slik ut: Aslak og Thomas pakket syklene inn i varebilen, Jon laget sandwicher og tok med seg nødvendig snacks, mens Martin sørget for at alle hadde på seg riktige klær, og at vi hadde med oss alle reservedeler. Frode sørget for at batteriene var oppladet og pakket alt kamerautstyret, mens Niko satte opp stabilisatoren. Chris sjekket været en siste gang, la dagsplanen og ga endelig ordre om avreise. 

Det er spesielt viktig med samarbeid når været går imot en. På dag to så været bedre ut da vi våknet, og vi dro opp i høyden mot en av toppene over Skibotn. Vi parkerte bilene ved foten av fjellet, hentet ut alt utstyret og bar det med oss. På toppen gjorde alle seg klare og gikk i gang med arbeidet. Bare noen minutter senere måtte vi søke ly og dekke til kamerautstyret fortere enn svint på grunn av regnet som kom helt uventet. Så fort kan ting endre seg her. Når været i Skibotn ombestemmer seg og nekter å samarbeide med deg, kan du ikke gjøre annet enn å akseptere det, pakke sammen og dra hjem.

Neste dag opplevde vi et déjà vu. En lang tur opp fjellet, alle gjør seg klare, og vi begynner å filme. Og så, helt plutselig, føltes det som om vi hadde opplevd det hele før. Dalen ble mørk på et øyeblikk, og vi visste at været ville treffe oss om noen minutter. Men denne dagen brydde vi oss ikke. Vi var ikke der for å bli overvunnet av været, og dette var sjansen til å få testet det nye Skibotn-utstyret ordentlig. 

I løpet av de neste timene filmet vi i styrtregn som ganske snart laget en av de flotteste og dypeste sølepyttene i Norge. Vi så ingenting, gjørmen fløy rundt oss, vi var gjennomvåte fra topp til tå og skitne på steder vi ikke ville være. Det var fantastisk!

 

Etter en lang dag og helt dekket av gjørme, var det tid for en svømmetur i fjorden. Jeg er ikke sikker på hvor kaldt det var, og jeg vil faktisk ikke vite det heller. Det er et ubehagelig kaldt sjokk å bryte vannoverflaten, men du føler deg varm og lettet tilbake på land. Deretter fyrte vi opp grillen, drakk et par øl og nøt et bedre måltid. Deretter måtte vi hvile, for dagen etter skulle vi gjøre det hele en gang til.

Resten av uken gikk langt bedre. Vi fulgte planen, som innebar å dele oss opp i team som filmet forskjellige segmenter og produktdetaljer, og unngikk regnet med langt større suksess enn før. Men hva med utstyret da – den helt nye Skibotn-kolleksjonen? Først og fremst har den noe helt nytt innen klær til terrengsyklister, nemlig ull. Skibotn-kolleksjonen byr på et helt nytt nivå innen komfort og skiller seg fra tradisjonelle materialer. Ull holder deg varm og tørr på lange dager utendørs og kan godt brukes i timevis og flere dager etter hverandre. Ull er mykere og nærmere huden, så du merker fort forskjellen i komfort. Selvsagt kan klærne bli tunge hvis du er ute i regnvær og blir dekket av gjørme fra topp til tå, men på de dagene er det ærlig talt bedre å bruke en jakke! Skibotn handler imidlertid ikke bare om materialet, men også om de tekniske egenskapene. Og da tenker vi spesielt på den nye shortsen. Den er noe kortere enn Fjørå, robust og med riktig mengde stretch på de riktige stedene. Og så er det fargene da. De er mørke, disige og lunefulle – akkurat som turen til Skibotn.

På den siste dagen bestemte vi oss for å prøve oss igjen på fjellet som hadde avvist oss en gang før. Da vi klatret oppover steinformasjonene som har løsnet fra fjellsiden, og så utover vakre Lyngen, minnet det oss bemerkelsesverdig mye om en klassisk scene i Løvenes Konge. Deretter jaget vi hverandre nedover den lange, snirklete stien fra toppen av fjellet til tregrensen. Vi filmet de siste viktige klippene og følte at alle bitene i puslespillet nå var lagt. Det var en god avslutning på en innholdsrik uke!

Hvis vi skal oppsummere, var uken i Skibotn variert. For å si det mildt. Vi fikk kanskje ikke det været vi hadde håpet på, men vi kjempet oss gjennom det, samarbeidet og dro derfra med en følelse av å ha lykkes. Til slutt lærte alle noe verdifullt om forholdene oppe i nord. 

Norrøna Magasin