Norrøna

Tamokdalen, det mørke lyspunkt

Har du noen gang hørt uttrykket; ”for verden er du bare en person, men for én person er du hele verden”?

Det samme kan bli sagt om steder. De fineste perlene henger nemlig ikke alltid på en snor, men befinner seg oftest på ukjente områder hvor bare et begrenset antall mennesker har satt sin fot. Å lete etter disse perlene er ikke bestandig like lett. Tålmodighet er en dyd, og evnen til å tilpasse seg ukjent terreng karaktersettes allerede ved første steg. Hvorfor vi tar oss tid til å lete etter disse perlene når vi lanserer et nytt konsept, er ifølge Jørgen Jørgensen, CEO i Norrøna Sport intet mysterium;

”Det handler om å lage noe nytt, finne steder som vi kan være med å forme. Stedet må levere på aktiviteten konseptet hører til og ha sjel.”

Når det er sagt, gjelder det å sette strek over romantiske skildringer, ta på seg humor-sekken, plassere fire Norrøna-ambassadører og to gærne fotografer i en bil, og kjøre fra Tromsø lufthavn mot Tamokdalen. I Nordkjosbotn parkerer du bilen, ringer den lokale guiden, tar en svart kaffe mens du venter på reinsdyrtaxien (som du så klart har bestilt på forhånd). Så setter du en strek over forrige setning, og lærer deg en god kjøreregel; her oppe i nord må enkelte historier tas med en klype salt.

Fra Nordkjosbotn gjelder det å ta av på riktig sted. Ikke bli skremt av at dette stedet blir kalt for Nord-Norges største veikryss. Det er bare tre retninger, og hvis du trekker i fra den veien du kom fra, er det egentlig bare to. Og for å si det sånn, hvis du tror at det vil komme et skilt hvor det står Tamokdalen, tar du feil. Er du ikke allerede lokalkjent vil det lønne seg med en GPS. Når du endelig kommer fram kan du hvile øynene dine på… ingenting. Det er bekk-mørkt.

Stemningen i den furupanelskledde stuen på Olsrud Adventure er god. Fotograf Sandbech og Ambassadør Wiig har oppdaget de nyeste animasjonsfiltrene på Snapchat, og mellom to latterbrøl har høvdingen selv sin entré. Hodet holdes varmt av en enorm bjørnefitte, Gore-Tex- pryder overkroppen, mens edle deler er dekket til med et mindre vanntett materiale – frotté i form av et lite håndkle. Kinnene er rosenrøde etter noen gode minutter i badstuen som er lokalisert litt lenger ned i veien. Høvdingen heter Aadne, og er vår guide her. Han er en av de 5720 beboerne i Balsfjord kommune hvor Tamokdalen ligger. Han er skogsentreprenør i bunn, men han har som ildsjeler flest mange baller i luften. Likevel har alle ballene samme mål, og det er Tamok.

”Det handler om å se de ressursene man har. Ressursene er lange vintre, masse snø og høye fjell”. Sammen med den gamle snowboardlegenden Jarkko Henttonen, har Aadne satt Tamok på kartet for flere ihuga snowboard- og skikjørere. De har lykkes med å arrangere flere frikjøringskonkurranser, og på agendaen står en skiheis, noe Aadne selv mener bør være oppe å gå i løpet av to år.  ”Folkene her i Tamok er 99,9% positiv til endring så lenge du ikke driver med feil-parkering”, sier Aadne og ler godt.

Et blålig flatt lys legger seg over dalen på morgenkvisten, og endelig kan man se konturene av hva dalen har å tilby. Ved første øyekast kan det se ut som bjørketrærne har invadert området (noe som for øvrig er sant), men her gjelder det å lese mellom stammene. For mellom trærne ligger lekeplassen, en mengde med pillows, renner og berg som former hopp, for ikke å snakke om linjene som ligger over tregrensen. Til syvende og sist er det kun kreativiteten som står mellom deg og landskapet, men timene er få og selv om vi egentlig kom hit for mørket, gjelder det å finne de riktige stedene før tiden renner ut. ”Har alle med seg hodelyktene?”, bryter fotograf Holter ut. Vi snur bilen. Alle har selvfølgelig ikke med seg hodelyktene. Wiig ser skyldig ut, og vi prøver på nytt.

Mørket kommer snikende - det samme gjør kulda, men i nord kan man ikke klage på det. Ingen av ambassadørene har kjørt i mørket før.  ”I’m not afraid of the dark”. Tritscher nøler. ”I heard something about the wolves, but no, I am not afraid of the dark”. Akkurat som Tritscher, nekter Hargin for at hun er mørkredd; ”utfordringen med å kjøre i mørket er at du ser bare det som er rett foran deg, du vet egentlig ikke hva som er rundt deg”.

Månen står i ny, og vi sender ambassadørene opp en åsside for å filme dem kjøre ned. Ventetiden mellom film-slagene kan, på lik linje med mørketiden i nord, føles litt lang. Etter mange års erfaring har fotografene Holter og Sandbech lært hvordan man holder seg gående i slike stunder. På repertoaret står slåsskamp, utallige mislykkede forsøk på å slå salto, armhevinger og ”speed check” (løping fram og tilbake). I mens har Tritscher, Wiig og Hargin endelig truffet kanten av åssiden. Og her, i dette øyeblikket, viser Tamok seg fra en helt ny side. I det de fortsetter oppover langs kanten på åssiden, har månen bestemt seg for å møte dem på halvveien. Et magisk øyeblikk skapes, og vi får i få sekunder æren av å håndhilse på månen.

”One, two, three, dropping!” Andreas stemme skurrer i walkie talkien. Det føles som om vi er midt inne i en Star Wars-film når tre lyskuler suser ned igjennom skogen. Pudder blir kastet rundt som konfetti, jevne svinger setter dype spor i snøen, og i det vi tror det hele er over smeller det kraftig i noen trær. Vi har så klart glemt sistemann. Ut fra mørket kommer han som har et filmstativ som skistaver og forbud mot hodelykt. En litt fortumlet Norrøna-ambassadør og filmfotograf Nikolai Schirmer beroliger oss; ”Det går bra, det er bare stoltheten det går utover”. Og med det vender vi hodet tilbake til furustua, etter en dag hvor Tamokdalen har holdt alt av lovnader om episke frikjøringsforhold.

”30 minutter til avgang”, roper fotograf Holter ut. Når vi vender snuten hjemover er det lettere militærstrategi som skal til. Schirmer og Tritscher er fortsatt ute og filmer litt, mens Hargin er i pakke- og tøyemodus. Sandbech har diverse fotoutstyr i hendene, og Nord Norges delikatesse, tørrfisk, i munnen. Tørrfisklukten skaper ulike reaksjoner i gjengen. Heldigvis har Wiig påtatt seg ansvaret for å lære nye ord og uttrykk, og i samme øyeblikk som vi tror vi har satt kronen på verket med å rope ”balljkuk” ut mot dalen, skinner solen. Strålene markerer et etterlengtet lyspunkt. Solen skinner nemlig for første gang i Tamokdalen i år. En varm følelse brer seg ut i kroppen, og i det vi setter oss i bilen vet vi at det ikke blir lenge til neste gang vi sees igjen. 

 

FAKTA:

tamok:
Nytt frikjørings-konsept for Norrøna.

Tamokdalen:
30 km lang dal i Balsfjord kommune i Nord Norge.
Dalbunnen ligger ca. 200 meter over havet, og høyeste toppen rager 1600 meter over havet.  

Reisebeskrivelse og bosted:
Fly til Tromsø (TOS), og lei en bil.
Følg E8 forbi Nordkjosbotn og til Overgård.
Ta til høyre ved Overgård, og setter på GPS (tast inn Olsrud Adventure) eller ringer Aadne +47 48 17 47 00
Kjøreturen fra Tromsø til Tamokdalen tar ca. 1 time og 30 min. 

Nord Norges største veikryss:
Nordkjosbotn, er hovedinnfartsåren til Tromsø, ettersom E6 og E8 krysses her.

For deg som vil utfordre mørketiden dra:
27. November – 15. Januar.
Vi synes likevel det var topp i februar.

Mat:
Kjøp mat og drikke i Tromsø.
Manko på gode dagligvarebutikker i selve dalen.

Norrøna Magasin