Portrett: Tomas Carlström

Møt en av Norrønas store legender. ....Møt Tomas Carlström.

– Hva er bra med klatring? sier Tomas Carlström spørrende, og gnir seg på haken med en stor neve. Han går opp en av de bratte trappene ved Frognerseteren i Oslo. Tomas er isklatreren. Fjellmannen. Telt- og bekledningsinnovatøren. Og kanskje aller mest kjent for sin rolle i Norrøna og Skandinavisk Høyfjellsutstyr. Det er mandag og Oslo har så vidt våknet opp til denne limboårstiden mellom høsten og vinteren. Årstiden der alle venter på minusgrader og den kalde, fine tida. Byen er pakket inn i dis og tåke, og Tomas stiger opp av denne dynen av hverdagslighet i en sølvgrå Skoda Yeti. Han snakker om fjell.
– Det er noe med følelsen, være der oppe. Det luftige, venn-skapet. Vi har alltid en gammel fleecejakke med oss på tur. Den er kjempe- svær, stor nok til at du kan ha den utenpå alle klærne. Når du kommer til standplass får du standplassjakka.  Slik at du holder varmen, forteller Tomas Carlström. Han er 70 år nå. Han har denne skandinaviske friskheten over seg, noe værbitt, noe furet. Et glimt av fjellhøye nord i blikket og minusgrader som har blitt til rynker i huden. Men fortsatt har han denne myndigheten, denne troverdigheten som bare nok taulengder og skyggedager i en frossen foss kan gi.
– Jeg har jo denne skaden nå. I foten. Jeg falt, sier Tomas. Men først : la oss skru tiden tilbake til siste halvdel av 60-tallet. Klatremiljøet vokste fram i Norge og i Sverige.

Tomas klatring i Norrøna trollveggen gear
– Etter ukevis med møkkavær på en tur til Kebnekaise, og et dårlig telt som ikke var vanntett, tenkte jeg : «dette kan jeg gjøre bedre selv», sier Tomas. Inntil da hadde han fått klærne sine sydd av sin kjære mor.
– Drømmen min var å utvikle moderne telt. Når det gjaldt bekledning visste jeg hva som funket. En god jakke skal både kunne åpnes for ventilasjon og kunne lukkes som et beskyttende skall.

I 1970 forlot Tomas Carlström Sverige, en ingeniørjobb innen trafikkregulering og en kjæreste som manglet den bratte fjellentusiasmen. Målet var fjellbygda Hemsedal og jobb som veileder ved Høgfjellsskolen Norsk Alpincenter. Men en klatrepionér i Utkant-Norge måtte sørge for sin egen utvikling. Til lokalavisa sa Tomas nylig at «Det var ikkje lett å få tak i klatreutstyr på den tida. Ein butikk i Oslo selde noko, og det berre om sommaren».
I 1972 ble irritasjonen over dårlig klatreutstyr for stor. Sammen med Hans Petter Fernander og Jan Fredrik Larsen startet Tomas Skandinavisk Høyfjellsutstyr – en spesialbutikk for klatring og alpinsport.
– I samme periode møtte jeg Ole Jørgen Jørgensen fra Norrøna. Kollegaen min, Jan Øhlcker, tipset meg etter at han hadde møtt Ole Jørgen på en heisafest i Valdres, forteller Tomas.

Tomas klatring i Norrøna trollveggen gear

– Norrøna trengte kompetanse på utstyrsutvikling. Og dermed var Tomas Carlströms 36 år lange løp med Norrøna i gang. Så la oss, i løpet av de neste linjene, heseblesende oppsummere brakstarten til Tomas og Norrøna-samarbeidet : allerede det første året tok Tomas hevn over den fuktige turen til Kebnekaise og designet Norrønas legendariske Ravneskar fjelltelt. Han designet også Chouinard Equipments enda mer legendariske Hexentrics. I 1975 fikk fjellfolket sin evige turvenn i Norrøna Arktis fjellanorakk. Samme år fikk anatomiske ryggsekker sin introduksjon på det norske markedet. I 1979 designet Tomas Norrønas all time classic : Norrøna trollveggen-dressen. Den ble brukt under klatringen av «Jubileumsruta» på Store Midtmaradalstind i Jotunheimen – og året etter på den første vinterbestigningen av «Svenskeruta» i Trollveggen. Men foran alt i Tomas’ liv sto klatringen isen, fjellet, en søken etter en vei opp. Tomas nevner norske fjellegender som Nils Faarlund, Stein P. Aasheim, Finn Dæhli , Hans Christian Doseth – alltid med denne selvfølgeligheten og respekten. Og midt opp i dette – alltid Skandinavisk Høyfjellsutsyrs bibelske katalog.

Tomas klatring i Norrøna trollveggen gear

– Vi mente at katalogen både skulle ha en opplærende og informativ funksjon – i tillegg til å vise produktene. Reklamefolk rev seg i håret og mente vi var galne. Leserne mente noe annet. De lå under dyna på soverommet og leste, drømte og fantaserte om nye fjell, ruter og turer. Alt på grunn av en katalog – laget av entusiaster. Tomas kikker ut i luften. Vi har forlatt Frognerseteren nå og står ved et lite tjern som er omkranset av skog og stillhet. Midt på den blanke vannflaten flyter et par kanoer forbi med førskolelærere og barn med redningsvest og roser i kinnene. Selv om Tomas Carlström er 70 år, farter han ennå rundt i Hemsedalsfjellene. På 80-tallet tok han one finger pull-ups. Nå nøyer han seg med 15 pull-ups og lett buldring i sin egen vegg. Det er nemlig denne skaden…
– Ja, jeg falt. Det var i 1990. En «pilot error». Vi skulle klatre en foss midt mellom Vågå og Otta, forklarer Tomas hastig. Blant Tomas’ isskruer hang det feilvare.
– Jeg hadde noen tsjekkiske isskruer laget av titan, som var stjålet fra en russisk flyfabrikk. Men titan er et metall som må herdes. Hvis ikke tåler det ingenting. På vei opp fossen mistet Tomas festet med begge isøksene. De tsjekkiske isskruene hjalp lite og løsnet.
– Jeg falt 35 meter og skadet ankelen, forteller han. Han har blitt operert flere ganger.
– Jeg håper jeg skal bli bra nå, slik at jeg kan bli mer aktiv igjen, sier Tomas og lyser opp.
– Livet handler jo ikke bare om klatring. Jeg har et liv som består av både venner, familie, barn- og barnebarn, fotografi, kunst og musikk. Og midt opp i dette har klatringen alltid vært der.

    Norrøna Magasin