Hvorfor økologisk bomull?

Hva slags konsekvenser har produksjon av konvensjonell bomull? Vil et bytte fra konvensjonell bomullsproduksjon til økologisk produksjon være bærekraftig?

Disse spørsmålene kombinert med at man har funnet sprøytemiddelrester fra bomullsproduksjon så langt nord som på Grønland, gjorde at vi ville ta en nærmere titt på dagens bomullsindustri.

Råmaterialene høstes og presses, gjøres om til et håndterbart materiale, farges, klippes og sys, får et print på brystet, pakkes og sendes, før du ser det på gatehjørnet i byen. T-skjorten din er en globetrotter, og har levd et langt liv før den havner i skapet ditt. Er du opptatt av å spise økologisk? Unngå sprøytemidler i hjemmet? Da bør du også ta en titt på hva bomullsproduktene dine har vært igjennom.

Giftig hverdag
«5% av verdens dyrkede areal er bomull, og de krever 25% av alle sprøytemidler», dette er svaret Gjermund Stormoen, tidligere ansatt i Debio som kontrollerer økologiske produksjoner i Norge, gir når han blir stilt spørsmålet hvorfor man bør velge økologisk bomull. Dette slår ut både på miljøet og har en direkte påvirkning på de som arbeider med selve produksjonen. «Det er som regel lavkostland som jobber med bomullsproduksjon og det er disse arbeiderne som blir direkte utsatt for sprøytemidler og dens negative effekter. Man har sett overhyppighet på misdannelser på barn av mennesker som har jobbet med sprøytemidler over lengre tid», forteller Stormoen.

5% av verdens dyrkede areal er bomull, og de krever 25% av alle sprøytemidler

Maiken Pollestad Sele, som jobber i Oikos- økologisk Norge, mener også at folk ofte glemmer den direkte negative innvirkningen konvensjonelle bomullsprodukter kan ha på helsen. «I tillegg til sprøytemidlene bomullen blir utsatt for i jordbruket er det også mye kjemikalier som tilsettes gjennom selve tekstilproduksjonen, både farging og overflatebehandling av tekstiler innebærer metoder som kan være giftige og gi økt astma og allergi. Folk tenker ofte at det er viktig å være klar over hva man putter i seg av mat, og velger der økologiske produkter, men huden er vårt største pusteorgan og kan også ta opp giftige stoffer fra tekstiler og lignende produkter», sier Pollestad Sele.

Fra Aralsjøen til Grønland
Konvensjonell bomullsproduksjon er en stor belastning på grunnvannet som både blir forurenset av sprøytemiddelmengdene, samtidig som at ressursene ofte blir brukt opp. Den ensidige produksjonen ødelegger jordstrukturen med mangfoldet av planter og insekter, og i tillegg kommer høyt forbruk av kunstgjødsel som står for 50% av energiforbruket i landbruket og som er en av de største kildene til utslipp av drivhusgassen N2O. Pollestad Sele kaller det rett ut en miljøkatastrofe.

Konvensjonell bomullsproduksjon er en stor belastning på grunnvannet som både blir forurenset av sprøytemiddelmengdene, samtidig som at ressursene ofte blir brukt opp

Et eksempel man kan se på er Aralsjøen, som ligger mellom Kasakhstan og Usbekistan og som tidligere var verdens fjerde største innsjø. Store deler av denne innsjøen ligger nå inntørket, og det som ligger igjen er uttørkede sanddyner fulle av sprøytemiddelrester. Disse blir igjen spredd med vinder og har blitt funnet så langt nord som de norske skoger og på Grønland. Det begynte på 60-tallet da man skulle få liv i jordbruket ved bomullsproduksjon i disse karrige områdene, og som et resultat av dette omdirigerte man deler av elvene til innsjøen og la dem i rør inn til vanningsanlegg. Kunstig vanning som beskrevet fører ofte til forsalting som har en negativ innvirkning på jordkvaliteten. Fra den inntørkede innsjøen blåser det også salter og sand til jordbrukene rundt, og dette sammen med monokultur gjør at jordkvaliteten gradvis svikter. Gjermund Stormoen, fra Debio, forteller at da han besøkte Usbekistan høsten 2013, som ligger 500 km sør for Aralsjøen, så var også grunnvannet her ubrukelig som en direkte konsekvens av bomullsproduksjonen.

150gram pestisides for en bomull t-shirt

«Levelønn»
Om man løfter blikket fra produksjonen av råmaterialer så ser man også at det er en del sosiale utfordringer knyttet til blant annet arbeidsforhold. Både på bomullsfabrikker og tekstilfabrikker jobber de ansatte lange dager under minstelønn, ifølge Pollestad Sele. Organisasjonen Initiativ for etisk handel i Norge og The Fare Wage Network, med støtte fra flere bedrifter som blant annet Norrøna Sport, jobber med et prosjekt de kaller «levelønn». Ønsket er å sette fokus på arbeidsforholdene i hele kjeden, og jobbe for at arbeiderene skal ha en lønn de kan leve av. Sertifisert økologisk produksjon, som for eksempel GOTS, har flere etiske produksjonsprinsipper som legger grunnlaget for en mer rettferdig handel. Man problematiserer dermed hele verdikjeden og søker å utfordre de sosiale forskjellene som finnes mellom dem som selger råvarene og bedriften som produserer produktene. «Det ligger en naturlig merpris inne for kjøp av økologisk bomull, og dette er penger som går direkte til dem som faktisk driver jordbruket», forteller Pollestad.

Social Responsonsiblity, Fair wages for working

Norrøna introduserte økologisk bomull i sin kolleksjon i 2006 da de begynte å produsere T-skjorter, og siden den gang har Norrøna kun introdusert nye bomullsplagg som er produsert økologisk. «Vi har slitt litt med å skaffe en leverandør til vår svalbard cotton arktis jakke og bukse», forteller Jørgen Jørgensen, adm.dir i Norrøna; «Den er laget av en tettvevd 300 grams bomull, som ikke er av de mest normale materialene, men vi har nå funnet en leverandør som kan tilby økologisk bomull også til dette stoffet». I 2016, når svalbard-serien relanseres på nytt, vil altså alle Norrønas bomullsprodukter bestå utelukkende av 100% økologisk bomull.

Health of workers increases under organic cotton manufacture

Jørgensen forteller at både de helsemessige grunnene og de sosiale rammene rundt spiller en avgjørende rolle for selskapets valg om å gå økologisk. «Vi ønsker å ha så liten innvirkning på miljøet som mulig gjennom vår produksjon, og ved økologisk dyrking av bomullsfibrene så skåner man både natur og arbeidere for giftige stoffer. Fabrikkene vi bruker følger også visse retningslinjer som jobber for at tekstilene oppfyller miljø- og helsekrav gjennom hele produksjonsprosessen, inkludert farging og overflatebehandling, sosiale kriterier og sikkerhet for arbeidere. «Selv om det i utgangspunktet er litt dyrere å velge økologisk bomull til våre produkter, og det krever litt mer jobb å finne leverandører så medfører dette ingen særlig prisøkning for sluttkunden», forteller Jørgensen. «Kvaliteten er den samme som plagg laget av konvensjonell bomullsproduksjon. Vi håper derfor at kunden skal ta et bevisst valg, og bidra til en bærekraftig industri». 

Fremtiden ved økologisk bomullsproduksjon
Økologisk jordbruk ble startet fordi at man så en negativ effekt av den industrialiserte produksjonen. Der konvensjonell bomullsproduksjon har fokus på planten og ønsker at denne skal vokse så fort som mulig, er det i den økologiske produksjonen fokus på jordkvaliteten og jordstrukturen, da det er denne som etter hvert vil bringe gode avlinger. «Man ser at økologiske jordbruk blir mindre utsatt for flom og tørke nettopp fordi jordstrukturen klarer å filtrere og takle disse naturlige truslene på en bedre måte. Dette er et naturlig resultat av at man gir næring til jorden istedenfor til planten. Studier har vist at økologiske jordbruk faktisk krever mindre vann etter hvert enn hva konvensjonelt jordbruk gjør», sier Pollestad Sele.

Økologisk bomull er bedre.

Et eksempel er bomullsproduksjonen sør for Sahara hvor produksjonen har økt etter at man gikk over til økologisk jordbruk. «Alt avhenger av jordstrukturen», sier Pollestad, «Overgangen fra konvensjonell til økologisk produksjon vil kreve litt tid før det vil fungere optimalt. Det avhenger av hvor forurenset jorden er, hvor mye nedbør som kommer og temperatur. Man må få den naturlige strukturen til jorden tilbake før man kan høste godene. Merprisen som ligger til grunne for økologisk bomull gjør at det burde være økonomisk mulig å legge om for de fleste, til tross for at man kan komme inn i en nedgangsperiode under selve skiftperioden», mener Pollestad Sele.

climate change effects organic cotton less that conventional cotton.

På verdensbasis utgjør økologisk bomullsproduksjon en svært liten andel, og det er her det er viktig å påvirke sluttbruker til å ta bevisste valg, mener Pollestad Sele. «Øker etterspørselen etter økologiske produkter, vil dette virke som et insentiv til å legge om jordbruket».

Er det bærekraftig å legge om all konvensjonell bomullsproduksjon til økologisk både når det gjelder etterspørsel og miljøkonsekvenser?

«Generelt så bør man kutte ned på mengden bomull som produseres, på lik linje med mye annet, men ved økologisk bomullsproduksjon er det en mer bærekraftig tankegang knyttet til produksjon i form av at man har vekstskifte og sikrer det naturlige mangfoldet i naturen. Det vil være en mindre belastning for grunnvannet samtidig som man kutter de kjemiske sprøytemidlene og kunstgjødsel. Dette sammen med de sosiale tiltakene tilknyttet den økologiske produksjonen gjør at bomullsproduksjonen kan bli bærekraftig, i motsetning til det den er i dag».

0,7 % av jordens bomullsproduksjon er økologisk  94 % av Norrønas bomullsprodukter er økologiske  Hvor økologisk er ditt klesskap?

1 % av jordens bomullsproduksjon er økologisk.
94 % av Norrønas bomullsprodukter er økologiske.
Hvor økologisk er ditt klesskap?

Laget av 100% økologisk bomull

Norrøna Magasin