Norrøna

Eventyrøya - Baffin Island

Velkommen til Baffin Island. Jordas siste villmark.

– De har dratt avgårde for å arrestere bikkja, flirer Gary, en lokal fyr i trettiårene fra det nordkanadiske tettstedet Qikiqtarjuaq. Jeg halter ved siden av ham langs en grusvei i retning av sykestua. Leggmuskelen min banker akkurat der en hvit husky for noen få minutter siden glefset seg gjennom huden min. Ikke akkurat den velkomsten til Baffin Island jeg hadde håpet på.

På fjelltur på Baffin Island med Kari Medig

Jeg er her sammen med tre venner for å gå en fottur gjennom Akshayukpasset i Auyuittuq nasjonalpark i Nunavut-territoriet. Den 97 km lange turen vil føre oss fra North Pangnirtung-fjorden til Pangnirtung-fjorden og over polarsirkelen, med noen avstikkere opp på brearmene til Penny Ice Cap. I denne unike landpassasjen, omringet av is, finnes mange loddrette granittvegger. En av dem er Mount Asgard, herostratisk berømt for at James Bond BASE-hoppet på ski ut fra den flate toppen i filmen The Spy Who Loved Me. Helt siden jeg fikk se Mount Asgard for første gang, har jeg visst at jeg bare måtte oppleve dette fjerne hjørnet av verden hvor fjellene stiger rett opp fra dalbunnen og flekker tenner mot isbreene rundt seg.

Siste villmarken på jord sies det.

Mens hun syr sammen leggen min, forsikrer sykepleieren at bikkja skal få sone sin straff : ti dager i rabieskarantene.
– Si fra på radioen hvordan det går om et par dager, kvitrer hun, nesten litt for muntert. Rett bak henne henger en plakat som viser en rev med gapende kjeft. Den gliser ondt mot kameraet. En advarsel mot rabies. En halvtime senere er vi stuet sammen på en båt som suser av sted de 85 kilometrene mot det nordlige startpunktet for turen gjennom nasjonalparken. Med proviant for 12 dager, 10 runder signalskudd mot isbjørn og én dose antibiotika mot hundebitt er vi endelig klare for tur. Jeg synker ned i stolen og ser isfjellene gli forbi. Store stykker som breen har kalvet ut i sjøen driver rundt, som isbiter i en Martini med blå Curaçau, og jeg nipper til de kommende dagenes opplevelser. Men det begynner å bli sent. Jeg ser på klokka: den er halv ni, og skumringen har begynt å farge fjellene rosa. Nasjonalparkfolkene i Parks Canada anbefaler at en flytter seg minst fem kilometer inn fra kysten før en setter opp teltet, for å unngå isbjørn som lusker rundt i fjæra på jakt etter sel.
– Hold øynene åpne, advarer båtføreren vår, Billy Arnaquq, mens vi kjører innover fjorden mot dropp-punktet.
– En gang kjørte jeg faktisk på en isbjørn mens den svømte. Vi diskuterer om vi skal sette i gang innover i terrenget i halvmørket, når noen brått roper fra baugen:
– Bjørn!

Det er noe magisk ved Baffin Island.

Det hvite dyret labber over stokk og stein, mens det grynter irritert og stresset fordi vi er her. Vi flyter forbi i taushet, fascinert av isbjørnens evne til helt uanstrengt å løpe og klyve av sted i det ustabile terrenget.
– Vi kaller dem nanuk, sier Billy mens bjørnen snur seg mot båten og snuser i luften.
Han smiler megetsigende :
– Kanskje dere skulle overnatte i nødhytta?

Fantastisk natur på Baffin Island, fanget av Kari Medig

Det er åtte nødhytter spredt utover i nasjonalparken. Parkbrosjyren understreker at de bare skal brukes «i tilfelle av dårlig vær med sterk vind, og i tilfelle av angrep fra isbjørn». Siden jeg allerede har fått bitemerker i leggen, siden sola er på vei ned og siden en nanuk lusker rundt i nærheten, så aksepterer vi gladelig tilbudet om å tilbringe vår første natt godt inntullet i den vesle, solide hytta. Vi hiver sekkene på ryggen og tar sikte på den fruktis-oransje A-formede hytta, mens vi rett som det er kikker oss over skulderen etter bjørn. Etter middagen rusler jeg ned på stranda. Hodelykten min lyser opp knokler av sel og rester av en slede. Bleke symboler fra fortiden. Dette har vært inuittenes land i mer enn 10 00 år. Om vinteren, når sjøen har frosset, er den vanlige reiseveien gjennom Akshayukpasset en dagsreise med beltebil eller hundeslede mellom byene Pangnirtung og Qikiqtarjuaq. Om sommeren vil en uke eller to gi god tid til vandringen gjennom det pittoreske landskapet. Men vi har blitt advart om to ting: ekstremvind som river ubeskyttede telt i fillebiter, og vading over de raske og iskalde elvene, noe som av og til har tatt liv. På tross av advarslene vandrer vi fornøyd innover i dalen. Det åpne tundralandskapet hjelper oss sørover. Støvlene våre snor seg mellom de små kollene, og grunnen gir etter under føttene som om vi gikk på en springfjærmadrass. Vi har pakket knappe rasjoner, men likevel bidrar de tunge sekkene til å holde farten nede. Vi trasker sakte gjennom passet, med gyngende steg.

Det er noe trolsk over baffin island

Sent på ettermiddagen kommer vi til den første sideelva, og må ta en avgjørelse. På slutten av en overraskende varm dag renner de to elvene over sine bredder når de møtes, og rullestein på størrelse med hvalrosskaller rumler rundt nede i dypet. På inuittenes språk inuktitut betyr navnet på nasjonalparken, Auyuittuq, «landet som aldri smelter». Men selv med en kald motvind har breene rundt oss smeltet og avgitt vann til elver og bekker hele dagen. Vi står alle fire ved elvebredden, ydmyket av naturen, og bestemmer oss for å slå tidlig leir slik at vannstanden i elva kan få synke i nattekulden. Nattevinden uler, og på tross av kraftige plugger flagrer teltet som en fanget fugl. Steinras drønner mellom dalsidene, og elven virvler klosset av sted. Det finnes ikke ro i dalen i kveld. Det føles som om hele kløften er i bevegelse, og forskyver seg under vekten av sin egen topografi. Jeg faller i søvn, og drømmer om narhval.

Vi er velsignet med en mild temperatur, en skyfri himmel og utsyn mot en fjellkrans med navn fra norrøne guder : Thor, Asgard, Loke og Odin. For klatrere og alpinister er dette området en honningkrukke for potensielle førstebestigninger. Mens vi vandrer sørover lukker dalveggene seg, det er som om gudene hadde bestemt seg for å hale opp broen og bare aller nådigst la oss passere. Mount Asgard (Sivanitirutingvak på inuktitut-språket) ser ved første blikk ut til å være en del av en magisk forestilling, der himmelen spiller sammen med tåken. Men de sylindriske, pannekakeflate tvillingtoppene er ekte nok med sine snøklatter på. Thor Peak, med det lokale navnet Qaisualuk, er forførende høy der den skrur seg inn i himmelen. Vi nyter synet av den i flere dager, og jeg må gispe når vi lunsjer under det 1250 meter høye veststupet, som antas å være verdens høyeste klippevegg. Vi klatrer opp på blåisbreer og ser turkise breelver som skjærer glatte linjer gjennom isen. Vi vandrer over tundraen mens vi ser etter gevir av caribou, og ville blåbær. På leting etter bortgjemte sidedaler strever vi oss opp mosegrodde bakker, og føler oss beklemte under en foss som tydeligvis er ment for kjemper. Dette er vandrerens paradis.


Dagen før vi tok til på turen møtte jeg en gammel inuittkvinne. Hun flådde en sel med en skjellformet kniv, en ulu, på verandaen sin. Øynene hennes var melkehvite av alderdom. Hun spurte hva vi hadde tenkt å gjøre i Arktis. Jeg fortalte henne om planen vår om å vandre gjennom Akshayukpasset. Hun nikket med hodet i retning mot sør og sa:
– Det hadde vært fint. Å vandre herfra til dit.
Mens hun jobbet videre med kniven smilte hun lett, og sa :
– Men jeg kan ikke bli med, jeg har nettopp operert et kne.
Mens vi skritter avgårde mot fjordkanten, til stedet hvor vi skal plukkes opp, tenker jeg på henne. Vi reiste flere hundre mil med bil, fly og båt, for å kunne gjennomføre ferden vår gjennom hennes bakgård. Mens vi deler den siste sjokoladerasjonen mellom oss, kjenner vi en svak, uuttalt skyldfølelse. I vår leting etter noe større enn oss selv, er det ingen tvil om at vi fant det her. I arktisk Canada.

FaktaVelkommen til Baffin Island
Hvor Akshayukpasset er i Auyuittuq National Park. Nasjonalparken ligger i det sørøstlige hjørnet av Baffin Island, i Nuvanut-distriktet i Canada.
Hva En 97 kilometer lang fottur med ryggsekk, langt borte fra sivilisasjonen, fra fjord til fjord etter inuittenes gamle reiserute, med avstikkere til omkringliggende breer og fosser.
Reise Fly : Til Qikiqtarjuaq fra Iqaluit med First Air (www.firstair.ca) eller Canadian North (www.canadiannorth.com). På returreisen, fly fra Pangnirtung til Iqaluit. Båt : Fra Qikiqtarjuaq til startpunktet ved North Pangnirtung-fjorden. Avtal henting med taxibåt fra Overlord-hytta ved parkgrensa, til Pangnirtung.
Overnatting

Qikiqtarjuaq:
Siku Hotel (1-867-927-8111).
Tulugak Co-op Hotel (1-888-866-6784).
Gratis campingplass (Ring Hamlet Office om isbjørnfare : 1-867-927-8832). Privat overnatting kan også ordnes gjennom Hamlet Office.

Pangnirtung :
Auyuittuq Lodge (1-867-473-8955)
Kilabuk Lodge (1-867-473-8229)
Pisuktinu Tunngavik Campground (Ring Hamlet Office : 1-867-473-8953)
Privat overnatting (Ring Angmarlik Interpretive Centre : 1-867-473-8737)

Utstyr
Vanlig utstyr for vandring i høyfjellet. Pluss : GPS og satellittelefon (dårlig dekning enkelte steder i parken). Vandrestaver eller skistaver. Skotøy for elvekryssing (for eksempel neoprensko).
Guider
For å få en oppdatert liste over lokale virksomheter og lisensierte
guidefirmaer, kontakt: Angmarlik Interpretive Centre (1-867-473-8737) Parks Canada - Nunavut Office (1-867-975-4673)
Guidebøker
Baffin Island : «Climbing, Trekking and Skiing» by Mark Synnott (Rocky Mountain Books)
Mer info
Nunavut Tourism: www.nunavuttourism.com
Parks Canada: www.pc.gc.ca/eng/pn-np/nu/auyuittuq/index.aspx

Norrønas svalbard produkter

Norrøna Magasin