A day out - Bohuslän

Tre klatrere, alle med ulik stil og ulik bakgrunn, samlet på det stedet mange vil si har de beste klatre «crag»’ene i hele Skandinavia; Bohuslän.

Storfjellsklatrer Robert Caspersen, som har mange førstebestigninger i både Norge og Alpene, samt fra mer eksotiske steder som Himalaya og Antarktis. Allround-klatrer Hilde Bjørgaas som også har flere storfjellsbestigninger i lommen, og som lever livet som en ekte klatrefilosof med stor kjærlighet til naturen. Også har vi den profesjonelle sportsklatreren; Magnus Midtbø, som konkurrerer på øverste nivå i verdenscupen.

Hilde Bjørgaas, Magnus Midtbø og Robert Caspersen sjekker ut forholdene i Bohuslän

-   I sportsklatring er det ingen stor risiko tilknyttet sporten, du er sikret av fastskrudde bolter, og hvis du gjør alt riktig finnes det ingen stor risk. Det er en fysisk krevende aktivitet der styrke og dedikasjon er hovedfaktorene som trengs for å lykkes, forklarer Magnus. 

Lett tilgjengelig og alle mulige klatrenivåer gjør Bohuslän til et attraktivt sted.

Siden Hilde emigrerte til Sverige for flere år siden er Bohuslän å regne for hennes andre hjem. Dette er stedet hun oppsøker ikke bare for å klatre men også når hun trenger å slappe av, få litt perspektiv på ting og ikke minst kose seg. Bohuslän er Norges tapte klatreperle, og som Magnus sa; han venter bare på den rette muligheten til å erobre stedet tilbake fra Sverige.

Norrøna ambassadør Hilde Bjørgaas i klatreveggen i Bohuslan

Dette er første gang Magnus klatrer med Robert og Hilde, og det er en fin time-out midt i den travle konkurransesesongen. Det er også første gang han trad-klatrer (tradisjonell klatring hvor man setter inn sine egne bolter) på 3 år, noe som øker sjansen for litt ekstra adrenalin i kroppen.

En av verdens beste klatrere Magnus Midtbø i klatreveggen i Bohuslän

-    Når du klatrer tradisjonelt er alt naturlig, og du er nødt til å stole på dine egne ferdigheter, og ta dine egne beslutninger. Det krever mye energi bare det å være klar over risikoen det innebærer, og man klatrer med mer spenning i kroppen. Det er derfor storfjellsklatring selv med lav vanskelighets-gradering kan være ekstremt slitsomt om man sammenligner med høyere grader av sportsklatring. Alt handler om den kalkulerte risikoen, sier Robert.

Veteranen Robert Caspersen er godt kjent i området.

Magnus ender opp med å “on-sighte” (klatre en rute for første gang uten å ha sjekket den ut på forhånd) en rute som viser seg å bli en 15 meter lang soloeringsetappe, før han finner et sted å sette den første sikkerhetsbolten. Med litt ekstra adrenalin som pådriver kommer han seg til toppen, men er ganske pumpet i etterkant.

Noen buldrer høyere enn andre. Magnus Midtbø i støtet.

-    Når man ser en slik utfordrende rute, så vil man liksom bare opp i veggen, sier Magnus ivrig, men jeg tror ikke jeg ville gjort det igjen hvis jeg hadde visst hvor vanskelig den skulle være. Det begynte ganske greit, men så traff jeg et skikkelig vanskelig parti, og da var det ingen vei tilbake, da må man bare kjempe seg frem til man når toppen.

Robert er enig, - som tilskuer er det ikke mye man kan gjøre. Man kan prøve og supportere om han skulle falle, men det er begrenset hvor mye hjelp man kan gi.

-    Når man klatrer trad så får man det adrenalin-kicket man først fikk da man startet å klatre, som etter hvert forsvinner når man har klatret en del. Jeg håper å få klatret mer på denne måten når jeg blir eldre, sier Magnus. Måler er å ende opp som en egoistisk, gammel mann som tilbringer all sin tid i fjellet, egentlig litt sånn som Robert, bare minus kone og barn, ler Magnus.

Produkter brukt i artikkelen

Norrøna Magasin